Paris

På mandag begynte skolen igjen etter to fantastiske uker ferie. Denne helgen var jeg i Paris for å møte fetter og kusine Morten og Kathrine, og det var helt fantastisk! Jeg dro inn fredagsmorgen med fly og tilbragte ettermiddagen med min australske venninne Rachael. Vi dro til La défense, og spiste lunsj og shoppet litt. På kvelden dro jeg til hotellet for å møte Morten og Kathrine, og det var så fantastisk å se familie og snakke norsk! Vi dro ut og spiste i nærheten av Triumfbuen, og tilbragte hele kvelden der. Vi gjorde lite turistting egentlig, og bestemte oss for at vi absolutt ikke skulle stresse. Lørdag gikk vi litt rundt på Champs Élysées, gjennom Jardin des Tuileries, gikk litt utenfor le Louvre og inn i Latinerkvarteret, tok det obligatoriske bildet foran Eiffeltårnet før vi dro tilbake til hotellet. Vi skiftet for å dra til Montmartre og spise middag, og der møtte vi også en venn av meg fra klassen. Veldig fin dag! Dagen etter dro vi tilbake til Montmartre for å spise frokost, gikk litt rundt før vi møttes igjen foran Sacré-Coeur, og dro deretter til Le Marais. Jeg kjenner ikke hele Paris, men Le Marais er mitt favorittsted! Det er så mange små koselige gater og fine butikker, og ikke like stappet med turister som Montmartre. Jeg skjønner likevel hvorfor franskmenn utenfor Paris ikke liker Parisere. Mange litt snobbete og har alltid så dårlig tid. De er utålmodige med turister sammenliknet med de i sør.

Etter en deilig lunsj i Le Marais dro vi tilbake til hotellet for å sjekke ut. Det var litt trist å si hadet, men jeg skal hjem om under en måned, så jeg trenger ikke å savne dere lenge! Jeg stresset litt da jeg skulle komme meg til Triumfbuen der Air France bussene tar deg til flyplassene. Det tok meg faktisk litt tid å finne en franskmann som kunne vise meg veien, det kryr jo av turister. Rakk heldigvis frem akkurat i tide!

Tusen takk Morten og Kathrine for en fantastisk helg!'

Jeg skal faktisk tilbake til Paris i morgen etter skolen! Skal møte venner fra PIE, feire 17 mai i Paris og bursdagen til Rachael! Gleder meg!

 


Rachael og meg ved La Défense



Triumfbuen fredagskveld

Kathrine og jeg måtte spise sjokoladefontant

Le Louvre med Kathrine og Morten







Montmartre



Sacré-Coeur

 

 

Saint Gilles

Jeg fikk ikke skrevet et innlegg om turen til Cap d'Ail, det kommer kanskje neste uke. Jeg dro jo dagen etter til Saint Gilles med venninnen min Anouk. Vi hadde det fantastisk. Leiligheten var PÅ stranden, og vi var kjempeheldige med været. Det var masse folk, restauranter og kjempebra stemning. Vi solte oss og slappet av, spiste mye is og spilte kort. Jeg var jo egentlig litt usikker på om jeg ville dra, i og med at jeg var så sliten etter turen, men er kjempeglad for at jeg endte opp med å dra. 

Tirsdag kveld tok vi toget hjem, og de siste dagene har jeg bare slappet av med vertssøster Hélène. I morgen kommer resten hjem fra Sør-Afrika, men da drar jeg til Paris! Det passer perfekt i morgen, siden de lander i Nantes klokken 10:40, og flyet mitt til Paris tar av 11:25. Kommer nok til å kunne hilse raskt før jeg må gå. Gleder meg skikkelig til å se Morten og Kathrine som kommer fra Norge for å se meg. Vi har ingenting planlagt, men vi finner nok på ting å gjøre. Først skal jeg møte en venninne fra Australia i morgen ettermiddag! Vi skal møtes på Gare du Nord, og deretter spise og shoppe! Dette blir en bra helg, og bra avslutning på denne fantastiske ferien! Nå har jeg mindre enn fem uker igjen her før jeg drar hjem til Norge!


Utsikten fra leiligheten




CAP D'AIL - del 1

Nå er jeg hjemme igjen etter en fantastisk uke i sør! Det var utrolig gøy å se alle fra Paris igjen, men selvfølgelig enda tristere enn forrige gang å si hade. Jeg skal snart dra igjen sammen med en venninne til sommerleiligheten hennes i Saint Gilles, så jeg får ikke skrevet noe nå. Men dere får en del bilder, så skriver jeg etter at jeg har kommet hjem på onsdag. 


James og Rachael, kommer til å savne dem!



Hele gjengen, det var bare 4 ledere, og de var ca 20 år alle sammen

I en fantastisk by Eze

2,5 euro for å gå inn i den eksotiske hagen på toppen av byen var verdt det!





RAGNHILD! Var så koselig å endelig se henne! Er glad for at det i hvert fall er noen jeg ser igjen

Da vi så russ på avstand klikka Ragnhild og jeg helt

Antibes

Nordmenn med aspect, det er bare oss tre nå

Vi fikk drikke gratis fordi vi var norske

Tilbragte en ettermiddag på stranden i Antibes, det var faktisk ikke så kaldt

Nice

Gingers

Mine australske jenter Rachael og Emma!

Gamlebyen i Nice

Monaco!

Vi besøkte palasset til prins Albert



Det berømte kasinoet Monte Carlo, det så ut som et slott på innsiden også

Bilene og båtene i Monaco var helt syke, og det kommer fra noen som ikke har peiling

Avslutter med Ragnhild og James, de er bare best

 

18 år og ferie!

Jeg har det fremdeles kjempebra! Nå var det endelig min sone som skulle ha ferie igjen, og jeg har planer hver dag de neste to ukene! 

Siden sist har jeg jo fylt 18! Det var en kjempefin dag med vertsfamilien, og jeg ble veldig rørt av alt de hadde gjort for meg. Ting går bedre enn noen gang med vertsfamilien, og jeg kommer til å savne dem alle. Startet dagen i kirken, var tross alt påskemorgen. 80% av menneskene var over 60 år er jeg temmelig sikker på, men det var god stemning likevel. Etterpå spiste jeg lunsj med familien, og de hentet masse pakker til meg. Jeg fikk en parfyme som lukter kjempegodt, smykker, mobildeksel, sjokolader og en fransk bok med 1001 oppskrifter med sjokolade. De hadde champagne til meg og flere kaker. Senere dro vi på kino og så "Qu'est-ce qu'on a fait au bon dieu ?", en utrolig morsom film. Jeg elsker virkelig franske komedier, de er helt geniale.

Jeg feiret også bursdagen min med venner. Vi spiste først på restaurant og spiste før vi gikk litt rundt i byen etterpå. De hadde gave til meg også, et kjempefint smykke! 

Men nå burde jeg virkelig legge meg. Jeg må stå opp klokken 5 i morgen. Men det plager meg ikke i det hele tatt, jeg skal ta fly til Marseille for å senere møte utvekslingselever fra PIE i Avignon! Vi drar deretter til Cap d'Ail rett ved siden av Monaco, og tilbringer en uke der! Gleder meg kjempemasse til turen, og å se alle fra Paris!




Bursdagsfeiring med venner

Lisa lengst til høyre kommer 3 juli til Norge!

Gaven de ga meg!



Gaver fra familien! 



Hélène klarer ikke å være seriøs på et eneste bilde. Digger henne. Jeg har 20 bilder til med bare tull.













Klassen min synes det var synd at ikke jeg var med på klassebildet, så de redigerte meg inn!

 

En bra uke!

Beklager for dårlig oppdatering til alle mine fans. Jeg skal bli flinkere til å blogge nå, siden det er mye mer som skjer fremover!  

Jeg husker egentlig ikke alt jeg har gjort siden sist, men jeg har det i hvert fall bedre enn noen gang nå! Denne uken har jeg hatt alle heldagsprøvene. For dere som er trofaste lesere, så vet dere at jeg bare tok prøven i Engelsk og Matte forrige trimester, men denne gangen tok jeg alle! Det gikk faktisk ganske bra. Noen av dem var vanskeligere enn andre, særlig fysikk/kjemi/biologi, men det gikk for det meste greit, og lærerne er som regel snillere mot meg. Jeg fikk for eksempel 20 på franskprosjektet mitt, som er den høyeste karakteren! Siden jeg ikke har hatt noen andre prøver før denne, har jeg for øyeblikket klassens høyeste snitt i fransk, noe som egentlig bare er sykt kleint. 

Onsdag etter skolen (klokken 10!) dro jeg til byen med Nicole, en ecuadoriansk jente på skolen min. Vi spiste på en meksikansk restaurant, shoppet, spiste is og leide en kajakk! Det var også barnekarneval i byen, som betyr ingen trikk, masse kaos, mye bråk og barn som kaster konfetti i trynet ditt. Men ellers var det supert! 

Fredag hadde jeg min siste tentamen i matte, som gikk helt greit med tanke på at jeg hadde lagd fastelavnsboller til familien i stedet for å gjøre matte dagen før. Jeg vet forresten at jeg er mange uker sent ute når det gjelder fastelavnsboller, men i og med at alle her holder på å feire karneval og jeg må integreres i samfunnet, tenkte jeg at jeg skulle følge denne blasfemiske strømmen og bake boller. De ble i hvert fall veldig gode. Dagen ble bedre og bedre, da det banket på døren klokken 12 og det var postmannen med pakke til meg fra mamma! Pakken inneholdt et par bursdagsgaver (jeg fyller 18 om en uke!), påskeegg, annet godteri, en bok om Norge skrevet på fransk til vertsfamilien, kjøttkakesaus, leverpostei og et par andre morsomme overraskelser som sokker og rugsprø. Tusen takk mamma!

Dagen skulle fortsette å bli bedre, da jeg sjekket e-posten min var det kommet inn en melding fra Aspect med tittel "din reise 11 juni"! Jeg har altså mindre enn to måneder igjen i Frankrike, og de skal jeg nyte! Tiden går fortere nå, og jeg har så mye å glede meg til!

På ettermiddagen dro jeg med en gruppe venner på tivoli i byen. Det har vært så deilig vær, opp mot 20 grader kjempelenge. Vi tok litt bilder utenfor slottet og spiste "chichis" som jeg aldri har sett før jeg kom til Frankrike. Det er frityrstekte doughnut-aktig deig drysset i sukker, og gjerne dyppet i sjokolade. Det er visstnok superbra for helsen.

I går ettermiddag foreslo en venninne at jeg skulle være med på en rockekonsert, uten andre detaljer. Tenkte jeg skulle sjekke ut hva det var, og det viste seg å være noen ungdommer med et "band" i en hage med ca 30 tilskuere. Men det var veldig hyggelig i og med at det var deilig vær og vi satt på gresset. Det var også litt kleint men veldig komisk da en tilskuer spurte om hun kunne synge "Zombie" av the Cranberries, og endte opp med å synge mye bedre enn forsangeren i bandet hadde gjort. Det var egentlig også litt trist da alle applauderte så mye, men c'est la vie som franskmenn sier. 

På kvelden dro jeg med noen venner inn til byen for natt-karnevalet! Jeg var ikke klar over hvor gigantisk det var. Det tok aldri slutt! Eller, det tok slutt etter midnatt, men det var etter tre timer med tog. Men det var kjempegøy. Utrolig bra stemning, og det må ha vært flere hundre tusen folk der. 

Jeg overnattet hos en av mine beste venninner fra skolen, og nå viser det seg at hun skal besøke meg i Norge i sommer! Vi holder på å se på flybilletter nå og snakke om alt vi skal finne på. Enda en ting å glede meg til!


Jeg fant en skandinavisk kafé! Jeg ble så gira at jeg nesten vurderte å kjøpe en brunost til 20 euro. Men så husket jeg at jeg egentlig ikke liker brunost, og at det var 20 euro.



En stor katedral.

Le jardin des plantes. Høres fint ut på fransk, men betyr egentlig bare "plantehagen"



Nicole fra Ecuador! Hun drar dessverre for meg om et par uker.



Le Carnaval des enfants. 

4? for en time i kajakk er ikke dårlig.





Her poserer vi med lavkarbo-maten vår

Lisa og Anouk. Kjempesøte jenter

Hun skal besøke meg i Norge! 




Kommer snart med oppdatering!

 

Les Vacances

Da var jeg tilbake på skolen igjen. Det er egentlig helt greit, fordi jeg har så mye å glede meg til nå! Neste ferie er jo om 6 uker, og etter den har jeg bare 4 skoleuker før sommerferie!

Den siste uken i ferien slappet vi av og nøt de varme dagene. Vi dro også til Saint-Malo, som alle sier er en kjempefin by, men på grunn av forurensning kunne man ikke se havet selv om man sto på stranda. Det var likevel fint på innsiden av murene, men det var jo selvfølgelig kjipt når det i Bretagne var 11 grader, mens det var over 20 hjemme i Nantes. 

Det beste var egentlig da vi dro hjem, og jeg ble sluppet av i byen for å møte Jakob! Det var så koselig å se ham igjen. Det var ganske fint vær den lørdagen også, og da vi tilbragte dagen i byen fikk jeg faktisk oppdage hvor vakkert Nantes er! Vi spiste på en av mine favorittrestauranter, gikk litt rundt i byen og tilbragte deretter mesteparten av tiden på L'île de Nantes, en øy med blant annet de berømte enorme mekaniske dyrene. Det var selvfølgelig elefanten vi gledet oss til, men da vi kom dit fant vi den ikke på plassen, og vi fikk helt panikk. Vi går og spør noen hvor den er, og hun forsikrer oss om at den bare er ute og går et aller annet sted. Vi finner den til slutt, men da vi sto i køen for å ri på den ble de siste billettene solgt til de som var rett foran oss. Vi tok heller bilder fra bakken og spiste is. 


Saint Malo



Galette <3



Forurensning... Kollektiv transport var gratis i Paris i mange dager for å redusere bilkjøring.

I det Jakob kommer rundt hjørne

Tatt når vi var på jakt etter elefanten, jeg ser helt dust ut da













200 dager!

I morgen har jeg vært her i 200 dager, og drar hjem om 100 dager! Tiden går ganske fort nå, og jeg har mye å glede meg til, så jeg tror de siste tre månedene blir de beste. Jeg har det bedre nå enn noen gang her. Det har sikkert en del med været å gjøre. Den siste uka har vært fantastisk, særlig de siste dagene med over 20 grader på ettermiddagene! Ellers føler jeg at jeg har fått et bedre forhold med vertsforeldrene. Det var ikke dårlig før, men vi så hverandre ikke så mye, så det var vanskelig å bli ordentlig kjent. Nå som de har hatt noen dager ferie, har vi tilbragt tid sammen. Vi var blant annet på Futuroscope tirsdag, som var veldig koselig. Onsdag dro vi til byen, besøkte slottet i Nantes igjen og besøkte et museum for å lære om barna i Nantes under første verdenskrig. 

I går var en av de beste dagene på en god stund. Vi feiret bursdagen til vertsmor, en av sønnene hennes og Milo, et av barnabarna. Jeg trenger egentlig ikke å si alt vi gjorde siden dere ser det på bildene. 


Meg og mine vertsforeldre på Futuroscope





Elsker den lille prinsen, og denne 4D-attraksjonen var kjempesøt

Køene var ofte lange, men i fine omgivelser

Utstilling på slottet i Nantes

Utsikten fra slottet

Det bretonske flagget. Nantes er teknisk sett ikke i Bretagne, men det har tidligere vært det, og den bretonske kulturen er veldig viktig for mange.

En av Justines mange desserter

Helène og gjestene i går

Vi spiste til og med Foie Gras

Vi hilste på hønene sammen med Milo











Meg og vertssøster Helène

Jeg lagde mammas gulrotkake igjen. Den ble bedre enn forrige gang, men ikke like god som mammas.


Nå er det én uke igjen før skole, og det er meldt fint vær hver dag! 

 

FERIE

Da var det endelig min tur til å ha ferie. På grunn av min sone i Frankrike er vi i år de siste til å ha ferie, men de neste to ukene er det vår tur! Egentlig vet jeg ikke om jeg har gledet meg kjempemasse. Jeg liker skolen ganske godt, og når jeg bare er hjemme får jeg raskt hjemlengsel. Det merket jeg virkelig forrige uke da klassen hadde heldagsprøver hver dag. Jeg hadde bare matte og engelsk, og det vil si at jeg ikke hadde skole fra mandag til onsdag. Jeg var mye alene hjemme, og fant ut at det ikke er bra for meg. Knakk litt sammen onsdag, og følte ikke helt at jeg kunne snakke med familien om det. Men etter å ha blitt ferdig med heldags i engelsk, matte og det store franskprosjektet følte jeg meg mye bedre. 

Fredagen dro klassen ut på restaurant for å feire at vi var ferdig med prøvene, og som de skrev på facebookgruppen "en l'honneur de Fiona"! Det var kjempekoselig. Vi spiste og drakk på veldig bretonsk vis. Kommer til å savne gallettes og crêpes når jeg drar hjem til Norge, særlig gallettes siden pannekaker tross alt ikke er så langt unna crêpes. 

Søndag tok familien meg til en øy som heter Noirmoutier, der vi spiste på restaurant ved havna og gikk deretter en tur på stranda. På vei hjem kjørte vi på en vei/bro som bare er åpen en kort periode hver dag fordi resten av tiden er den under vann. Da vi var på fastlandet i 12-tiden kunne man ikke se veien i det hele tatt, men de har heldigvis nylig bygget en bro slik at innbyggerne og turister kan komme seg frem og tilbake andre tider av døgnet. 

Her om dagen fikk jeg også en liten pakke fra Norge! I tillegg til SMIL, toppris og leverpostei, inneholdt den to nydelig kunstverk av mine småbrødre! 




Le passage du Gois, det var selvfølgelig ikke mulig å kjøre over denne tiden av døgnet.

L'île de Noirmoutier

Vertsfamilien + en venn av familien til høyre. Helène var ikke med denne gangen heller. 

Det var hundrevis av døde fulger og løk på stranda... koselig gåtur.



Passage du Gois klokken 17



Frimerkene alene ga meg hjemlengsel

Verdens skjønneste småbrødre malte for meg. Denne er laget av Daniel. 

 

Saint Valentin

Ikke stort som skjer nå annet enn at klassen har heldagsprøver hver dag. Jeg slipper heldigvis et par fag, så jeg har hatt fri i går og i dag.

På fredag var jeg sammen med noen venninner i byen for å feire at ingen elsker oss... Hvis man er en sånn person som er trist over slikt på valentinsdag så anbefaler jeg ikke å dra på restaurant, det kryr av søte kjærestepar. Det var en burgerrestaurant der alt var hjemmelaget, minnet veldig om kverneriet i Tønsberg, det var kjempegodt! 

Ellers har jeg ikke gjort stort, var på crêperiet på slottet i Nantes med vertsmor og vertssøster på onsdag. Vi kjenner eierne så vi er stadig vekk innom. 

Smakte også endelig snegler for første gang, så nå mangler bare froskelår. 

Noen bilder som bevis:


Les escargots. Høres fancy ut på fransk, men det betyr faktisk bare snegle.

Var ikke så ille, men det er fortsatt en snegle. 

Nantes





Her ser dere også veldig godt mine bolleskinn som reslutat av fransk mat.


Nå burde jeg begynne å forberede meg til fysikk-, kjemi- og biologiheldagsprøve... Det kommer til å gå veldig dårlig. Første delen skal vi skrive en lang tekst på fransk...

 

 

Tout va bien !

Jeg har det bra! Det tror jeg er hovedsaklig takket være klassen og mine venner, men selvfølgelig også vertsfamilien. Jeg liker egentlig å gå på skole hver dag, i hvert fall etter at jeg har våknet ordentlig opp. Det er ikke alle fag som er like interessante akkurat, men det går overraskende bra i matte, fysikk/kjemi, biologi og selvfølgelig også engelsk. Merkelig nok liker jeg ofte faget fransk bedre enn engelsk, fordi jeg liker så godt fransklæreren og hvordan hun brenner for faget. Engelsklæreren er utrolig kul, men det er så kjedelig for meg. Jeg kan ikke understreke nok hvor lavt engelsknivået er.

Jeg har begynt å få et ganske nært forhold til vertsfamilien min, særlig søstrene mine. Jeg kan ikke tro at jeg allerede har vært her i snart 6 uker! Hvis ikke jeg har planer på lørdagskveldene ser vi alltid på "the Voice", og det har blitt en veldig koselig tradisjon. Familen elsker å ha gjester på besøk, og nesten hver dag er det noen her og spiser hos oss. I skrivende stund har vi faktisk besøk. Helt ærlig kan det bli litt mye noen ganger, ettersom franskmenn gjerne spiser i flere timer og snakker om de minste ting. Forrige uke spiste vi lunsj hos noen venner, noe jeg forventet skulle ta et par timer, men måltidet varte 6 timer! I 20 minutter var samtaleemnet "kurver". Jeg kan love dere det ikke var særlig mer å si om kurver når de byttet tema. Men samtidig blir jeg fascinert av hvordan franskmenn klarer å sette seg tilbake og nyte øyeblikket. De vet hvordan man skal kose seg, selv om det kan bli litt vel mye kos for meg av og til. Jeg trekker meg selvfølgelig tilbake på rommet mitt når jeg har lekser eller må øve til prøver, eller rett og slett er litt sliten.

Siden sist har jeg vært en del sammen med venner, og prøvd å bli kjent med så mange som mulig. Var et par helger siden i byen med blant annet noen venner fra klassen. Da jeg skulle dra hjem fikk jeg ikke tak i vertsfamilien fordi de hadde lagt seg, så jeg endte opp med å vente hos en venninne til søsteren min kunne hente meg. Hadde et veldig typisk meg øyeblikk da venninnen min sa vi måtte gå stille ned trappen fordi foreldrene hennes sover. Jeg svarte selvfølgelig "Okei, ikke noe problem!" og falt ned trappen. Ikke bare et par trinn, hele trappen. Og jeg vekket moren hennes. Men hun var heldigvis en veldig koselig dame. 

Forrige helg var jeg i bursdagen til en god venninne som går på samme skole, og det var veldig koselig å bli invitert. Hjemmefester er egentlig veldig annerledes her. For det første sover man nesten alltid hos personen som holder festen, ettersom det er hverken pirattaxier eller noen som gidder å hente. Jeg ble hentet ca midnatt av vertssøsteren min fordi vi hadde besøk fra jenta fra Australia som var her et par år siden på utveksling. Hun var forresten veldig koselig. Vi hadde vært ute med henne og kjæresten hennes tidligere den dagen og spist crêpes på slottet i Nantes. De hadde reist i over 2 måneder overalt i verden. Hun har i følge vertsfamilien min greit med penger. Naboen hennes er Hugh Jackman og gudfaren hennes er tidligere statsminister i Australia. 

Forrige uke var det to ekstra utvekslingselever i klassen min, kanadiske Ally og og austalske Tayla. Trinnet deres hadde "ds" (tentamen) hele uka, så de måtte være med oss i stedet. De kom et par uker siden, så de snakket veldig lite fransk. Det er første gang noen har trengt hjelp av meg i fransk, og jeg har måttet oversette både for dem og for de franske. 

Neste uke er det vårt trinn som har DS-uka, med prøver hele uka. Jeg slipper heldigvis de tre fagene som er vanskeligst for meg, SES, historie/geografi og Fransk. Jeg må analysere dikt i stedet da, så jeg slipper ikke helt unna, men det kan jeg gjøre hjemme så det er noe helt annet. Jeg har derfor ikke skole mandag eller tirsdag. Men onsdag har jeg fysikk/kjemi og biologi, torsdag har jeg tre timer engelsk og fredag har jeg matte. Heldigvis har jeg snart to uker ferie!

I dag har jeg kjøpt flybilletter til Monaco-turen i april/mai! Gleder meg skikkelig! 

 

Her er et par random bilder med noen random venner


 

Da håper jeg all fansen der ute er fornøyd! Tror jeg kommer til å skrive innlegg litt oftere, så slipper de å bli så lange når de først kommer! 

 

La Baule

Beklager for sjelden oppdatering, men det er ikke så mye interessant å skrive om i hverdagen, og jeg har ikke så mye tid til å sette meg ned og skrive heller. 

Siden sist har jeg fått en del venner i klassen og på skolen. Den første onsdagen dro jeg til Nantes for første gang sammen med en venn. "Les soldes" (salgene) begynte den dagen og varer fem uker, og alle franskmenn tar av. Liker byen veldig godt, selv om jeg ikke har sett så mye enda.

Forrige uke var jeg syk, og det var ikke så gøy. Jeg var hjemme fra skolen for første gang , som egentlig var litt deilig, men samtidig stress siden det var min andre uke på skolen, og allerede har jeg to fravær. 

Jeg har fått et mye nærmere forhold til vertsfamilien, særlig søstrene mine. Er blitt kjempeglad i dem. Lørdagene har vi sett på the voice, med Mika som en av dommerne! Det er så gøy at jeg plukker opp noen små feil han har av og til, da blir jeg stolt. Lørdag fikk jeg også en pakke i posten fra Norge, med julepresanger og deilige norske produkter. 

Søndag dro vi på en dagstur til kysten. Vi dro til en berømt strand som kalles "La Baule", den lengste stranden i Europa visstnok, med en god del mennesker selv en søndag midt i januar. Det var masse kasinoer, villaer og luksusleiligheter, og fikk for første gang litt følelsen av å være i sør. Vi dro senere til en liten by som heter Croisic, og spiste crêpes på et crêperie . 



Vertsfamilien min, bortsett fra Hélène 

Justine!

La Baule



Croisic







Familien og skolen!

Lenge siden jeg har skrevet innlegg, og mye har skjedd!

Først og fremst, godt nyttår! Jeg feiret sammen med Jakob og Siljan, først i byen, deretter fra Rennes til Liffré der vi spiste på kinesisk restaurant og snakket om året og nyttårsforsetter. Eieren var kjempehyggelig, og ga oss champagne når det nærmet seg midnatt. Vi hoppet inn i det nye året i regnværet, og hørte på ABBAs "Happy New Year".

Jeg har flyttet inn hos min nye vertsfamilie torsdag! Jeg visste med en gang jeg kom inn i huset at jeg kom til å bli her uten tvil. Alle var kjempeinteresserte i å bli kjent med meg, og de har et kjempefint hus! Vertssøstrene mine er supersnille, og storesøsteren min har faktisk søkt om å dra til Norge neste år for å studere! De liker å tilbringe så mye tid sammen som mulig, og hver dag spiser vi middag lenge og i helgene inviterer de alltid venner. 

I dag var første skoledag på den nye skolen min, og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Jeg er kjempefornøyd med klassen og timeplanen min! Det var mange i klassen som kom bort til meg, og jeg spiste med noen kjempehyggelige folk. I løpet av dagen har over 20 i klassen lagt meg til på facebook, mens på min forrige skole gikk det ca to måneder før noen la meg til. Jeg trodde virkelig ikke at det ville gå så bra! Jeg går altså da i klassen première ES1, som vil si at jeg har byttet linje fra realfag til økonomi og samfunnsfag. 

 


Jakob! 








Dessert jeg hjalp til å lage med vertssøstre, vi brukte 5 timer! 

Katten Vanille

Det er sykt fint pyntet her! Faren elsker julepynt.

Den nusselige hunden Hella

Begynner heldigvis litt senere i morgen, men dagen er lang og slutter ikke før 17h25!'

 

Noël 2013

Jeg håper alle har hatt en kjempefin julefeiring, det har i hvert fall jeg! Det gikk mye bedre enn forventet. Vi kjørte til Paris og var fremme i 12-tiden. Jeg ble kjempegodt tatt imot av familien som besto av foreldrene, og deres to sønner på min alder. Besteforeldrene til Cléo, Charline og deres fettere kom også. Alle var kjempehyggelige! Vi spiste 4-retters lunsj som var større enn den "store" norske julemiddagen. Sammen med Cléo, Charline, og fetterne Théo og Loïs så vi en fransk julekomedie som heter "le père noël est une ordure", og deretter "Mary à tout prix" (alle elsker Mary). Dro deretter i messe sammen med de to 80-90 år gamle bestemødrene, noe som var veldig koselig. Kirken var i et område med mange utlendinger, så nesten alle i kirken var svarte, og de tok i bruk trommene deres stadig vekk under messen, og det var mye liv og glede. Minner meg mye om messene i Brasil. Da jeg kom tilbake fra kirken spiste vi middag. Det varte i ca 5 timer, og besto av 7 retter. Maten var veldig god, men trengte ikke mer mat etter 2 retter. Vi så deretter en del av Hunger Games, men la oss ca. midt i. Vi sto opp litt før nå julemorgen for å åpne gaver (her åpner de ikke før den 25) og jeg ble overrasket da det faktisk var gaver til meg! Jeg fikk en tradisjonell bretonsk bolle med navnet mitt på, et armbånd, sjokolader fra et kjent "chocolatier" i Limoges og et deksel med Paris-motiv til iPhone. Gavene fra Norge kommer nok i posten hos min nye familie etter nyttår. 

Etter nok et stort måltid så vi unge den lange versjonen av ringenes herre, som varte i over 3,5 timer før vi spilte monopol. Det var veldig gøy å føle at jeg virkelig kunne snakke og kommunisere med alle, og de sier til og med at jeg er flytende. Føler ikke det helt selv, men jeg kjenner virkelig at jeg gjør mye fremskritt i fransken nå. Norsken derimot, går det ikke så bra med. Det er veldig ofte jeg blir usikker når jeg skriver eller snakker norsk, og ofte er det lettere å si noe på fransk enn norsk og engelsk. 

På kvelden etter valgfri middag som jeg sto over så vi en kjent fransk komedie som heter "les gamins" og jeg ble stolt av selv når jeg faktisk klarte å forstå humoren! Det var ukens seier, ettersom humor er veldig vanskelig å fange i filmer og sketcher når alle snakker fort og det er mange kulturelle referanser eller ordspill som jeg ikke skjønner noe av. Nå skal det sies at jeg ikke skjønte alt, og hadde det vært med fransk tekst hadde jeg nok funnet den enda morsommere. 

Siste dagen slappet vi bare av, før Cléo, Charline og jeg tok toget inn til Paris på kvelden for å ta toget videre til Rennes. Det var en kjempekoselig reise, og jeg merker at jeg kommer til å savne denne familien. De har sagt at både jeg og til og med min norske familie kan besøke når vi vil. Til og med familien deres i Paris som vi feiret jul hos sa at hvis jeg noen gang enten i år eller senere har lyst til å komme til Paris er jeg velkommen til å være hos dem. 

Jeg hadde ikke så høye forventninger i jula, og forestilte meg at jeg kom til å tenke på Norge hele tiden, men det var overraskende hyggelig og jeg snakket ikke engang med familien min på julaften. Det var veldig koselig å skype med dem dagen etter, men jeg hadde likevel ikke noe særlig hjemlengsel. 

Det er merkelig, men jeg angrer ikke på noe av det som har skjedd. Hadde jeg ikke kommet til to familier der det ikke funket, så hadde jeg ikke endt opp her. Jeg hadde fortsatt vært i den kjempelille byen og aldri funnet på noe med noen. Nå skal jeg flytte til en by større enn til og med Rennes, og jeg håper inderlig jeg kommer til en bra familie nå. 



Det stusselige juletreet hjemme hos oss. Jeg elsker det fordi de kjøpte det bare for meg. 


Jeg lagde pepperkaker og andre julekaker som alle elsket!




Meg, Charline og Cléo




Et bilde jeg tok for å sjekke om linsen fremdeles funket etter at jeg mistet det på bakken...


Foie Gras, krydderbrød og vin!


Barna



Gavene jeg fikk!

Bûche de Noël, den tradisjonelle julekaken


Jeg har fått familie!

Noen dager siden fikk jeg vite at jeg endelig har fått vertsfamilie, men jeg har ikke sagt det før nå fordi jeg ville vente på mer info. Jeg vet egentlig nesten ingenting. De bor rett utenfor Nantes, og familien består av foreldre og tre døtre, men hun ene er på utveksling i Sør-Afrika. Jeg skal gå på en skole som heter Lycée Notre-Dame, som også er en katolsk skole, og ser ganske bra ut. Ca 1000 elever, og i motsetning til den forrige skolen, slutter man 12 på onsdager! Ellers tror jeg det er skole fra 8h15-17h25. Jeg vet ikke hvilken linje jeg vil bli plassert i, eller om jeg kanskje jeg får velge selv. 

Siden sist har jeg tilbragt en helg i nærheten av Nantes, uten å vite at da vi stoppet i en by for å kjøpe og lære om vin, var vi rett i nærheten av min fremtidige familie. Omtrent samme nabolag liksom.

Jeg har også feiret jul på IKEA med Jakob, en nordmann som heter Silvan og en finsk jente. Vi spiste pølser, kjøpte pepperkaker, gløgg, vond julebrus, smågodt og masse annet! 

Var alene hjemme flere dager, og fredag dro jeg inn til Rennes, så Hobbiten alene og lette etter en liten julegave til familien jeg bor hos. 

Lørdag skulle jeg egentlig være med "v.søster" på fest med hennes nærmeste venner igjen, men jeg orket ikke. Det var koselig forrige gang, men samtidig litt kleint siden de kjenner hverandre så godt, og fransken min er litt begrenset.  

Søndag bakte jeg kaker til familien, pyntet pepperkaker og avsluttet dagen i byen. Vi dro for å se julemarkedet, kikke litt i butikker og for å se et slags lys-show på rådhuset, som egentlig er veldig vanskelig å forklare. Det var store prosjektorer bak folkemengden som lyste opp bygningen, og en historie ble samtidig vist.

I går kveld dro vi på kino og så "La reine des neiges" den nye Disney-filmen. Utrolig søt! 

Nå må jeg gjøre meg klar til å reise, vi drar til Paris for å feire jul hos familie.

Forresten, jeg vet jeg har skrytt av Aspect før, men gjør det igjen. Hadde det ikke vært for Aspect hadde jeg vært i Norge nå, og hvis det er noen som vurderer å reise med Aspect kan jeg anbefale dem på det varmeste. Jeg har jo hatt noen problemer med PIE derimot, men jeg angrer ikke. Vil selvfølgelig også be alle som vurderer å bli utvekslingselev liste meg som "verver". Jeg kan få gavekort fra Kilroy på hele 1000 kr hvis jeg verver en person og 2500 kr hvis jeg verver to! Kjenner du noen som vurderer å reise med Aspect kan dere gjerne også anbefale dem for meg, og skrive meg opp som verver! 

Anyways, god jul! Skal komme med mer etter jul når jeg forhåpentligvis vet mer om familien.


Gavene familien min endelig mottok i dag! 

 
"Nordland - så enkelt, så godt" her er det noe muffens altså.


Lille byen min for tiden. 


PØLSER!

Denne freaky klovnen var på alle IKEA-TVer... hvorfor?





Skype med Frida var også et av ukens høydepunkter!

Og her er en bildeserie fra showet på søndag... dette er faktisk bare noen, det holdt på i 15 minutter. 

















 

Fortsatt ingen familie

Nå har jeg vært her i over to uker, og jeg har fortsatt ikke en familie. Jeg kan ikke klage over de to beste ukene i Frankrike, uten skole og med masse fritid i Rennes, besøk til Mont Saint Michel og mer fransk kultur en noen gang tidligere. Men nå nærmer jul seg, og jeg hadde håpet å feire jul med en familie jeg kjente godt, og kanskje til og med gå inn i juleferien med noen venner fra den nye skolen, hvor nå enn den er i Frankrike. Men nå begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt vil finne en familie før jul, eller om de etterhvert bare må plassere meg hos de første som melder interesse, uten noe grundig forarbeid i og med at jeg i flere uker ikke har gått på skole. Det verste er at jeg nesten hadde en tilsynelatende perfekt familie, men det funket ikke allikevel. 

De gode nyhetene er at jeg har blitt ferdig med julegaveshopping, og sendte avgårde pakken min to dager siden. Jeg har kost meg veldig med julegavehandingen i Rennes, og har sittet i flere timer å lagd julekort (har ikke alltid hatt like mye å gjøre her). Jeg har flere dager tatt bussen inn til byen og tilbragt ettermiddagen i Rennes, og et flere av gangene har jeg møtt Jakob også. Fredag kveld var jeg i byen og så the hunger games 2 med Jakob og ca 15 amerikanere. Det var først to som Jakob kjenner, så kom masse folk som de kjente. Etterpå måtte Jakob dra hjem, mens resten av oss dro ut og spiste. Måtte dra i titiden, siden jeg skulle ta metroen og være hjemme litt tidlig, men det var koselig uansett. Det blir litt vanskelig å dra fra Rennes, i hvert fall hvis jeg blir plassert i en liten by.

Denne helgen har vi hatt besøk av noen familievenner, og siden mandagsmorgen er det kun én ting de har holdt på med; lage foie gras av 8 ender. Det var litt rart å gå inn på kjøkkenet for å ta frokost med 8 andehoder som stirret på meg. Jeg forsøker å være åpen til å prøve alt, til lunsj spiste vi kaninposte, og etter middag spiste vi muggen ost, masse uidentifiserbare ting, og sammen med alt drakk vi vin. De snakket om hvordan ost og vin er filosofi i Frankrike.  

Nå skal jeg på julemarkedet på slottet i landsbyen, og i kveld tror jeg vi skal spise foie gras, hvis det er klart. 

 


Random bilde jeg tok imens jeg ventet på Jakob på tirsdag


Juleshopping på onsdag

Bilde av Jakob rett før han fortalte meg den morsomste historien jeg har hørt på ekstremt lenge. Jeg fikk latterkrampe for første gang på flere måneder. 

 
En liten del av prosessen i dette andeprosjektet

Mont Saint Michel

Nå sitter jeg og slapper av etter en fantastisk helg. Fredag var jeg med noen venninner av Chleo, min 19 år gamle midlertide vertssøster. De var veldig hyggelige, selv om det var litt kleint for meg til tider. Skjønte ikke alt de snakket om, ikke bare på grunn av språkvanskeligheter, men fordi de hadde masse internhumor og venner jeg ikke ante hvem var. Vi spiste fondue, så en film og sov på stuegulvet. Lørdag dro jeg til Rennes med familien. Vi shoppet, og jeg begynte på julegavene, og avsluttet dagen med julemarkedet. 

I går var den beste dagen. Vi kjørte til Mont Saint Michel, en liten landsby på en bitteliten øy. Det var fantastisk! 

Jeg har det veldig bra nå, men håper jeg får kommet meg til en ny familie snart. Jul nærmer seg, og jeg har ikke hatt skole på over en uke. 

Her er bilder tatt i går. 

 
Mont Saint Michel i bakgrunnen

















Når solen gikk ned skiftet landsbyen farge. Det var så fint. 


Jakob!

Tirsdags ettermiddag fikk jeg to gode nyheter. Var i noen butikker sammen med 'F' og hun sa at PIE hadde allerede bestemt seg for at jeg ikke skulle bli sendt tilbake til Norge, så det var veldig bra men ikke akkurat uventet. Men det som overrasket meg mest var når hun spurte meg om jeg ville dra til Rennes for å møte Jakob. Jeg hadde ikke spurt om det, men hun visste at Jakob bodde der, og tenjte at i og med at jeg ikke har skole og han er ferdig 12 onsdager, så kunne hun kjøre meg til Rennes for å tilbringe dagen med ham. Jeg sa selvfølgelig ja, og i dag kjørte hun meg inn. 

Vi gikk rundt i Rennes gater, innom et julemarked og på et crêperie og spiste galettes og crêpes. Han viste meg leiligheten han bor i, skolen han går på og noen av favorittstedene han har oppdaget. Det var så deilig å slappe av å snakke litt norsk, og når jeg fikk en bit av hans liv, eller i hvert fall byen, skjønner jeg i hvert fall at vi har hatt ekstremt forskjellige opplevelser. Det er kanskje sant til en viss grad at med den rette innstillingen, bestemmer man selv hvor godt man har det, og gjør det beste ut av det man får. Men det handler mest om hell. Både om familien du blir plassert hos, og byen du blir plassert i, og tydeligvis områdesrepresentanten... Jeg har vært uheldig. Altså, Jakob har også noen vanskeligheter, nesten alle har vel det, men han kan i det minste falle tilbake på det at han bor i en storby med masse å finne på.

Ellers har jeg bare slappet av, lagd masse god mat og tilbragt tid med "familien". Det er et stort marked i gatene på torsdager, så vi kjøpte alle varer i dag. I morgen kommer datteren deres, og jeg skal bli med henne til en venninne for å feire en bursdag. Jeg skal overnatte der, sammen med denne jenta jeg ikke kjenner og alle hennes venner. Men jeg håper det blir koselig, og jeg gleder meg egentlig litt. 

Bilder fra Rennes


Et søtt julemarked








Châteaugiron

Jeg har det veldig bra! For første gang føler jeg at jeg er i Frankrike. Jeg har lært og opplevd mer av fransk kultur de siste to dagene enn jeg hadde tre måneder i Le Folgoët. 

Så, siden sist ble jeg hentet av rep og kjørt til togstasjonen i Brest, der jeg skulle ta toget til Rennes. Jeg var skikkelig nervøs, hadde ikke sovet på lenge og ante ikke hva som ventet meg. Visste bare at en dame med rød kåpe skulle møte meg. På vei til Rennes ringte Jakob meg, og jeg fortalte om situasjonen og fortalte at jeg faktisk var på vei til Rennes, der han bor. Han var sjokkert og fortalte meg "men det er jo der jeg er! Jeg er på togstasjonen nå!" Jeg hadde så lyst til å møte ham, men sa at jeg tror det ville være best om vi ikke møtte hverandre når jeg skulle møte denne damen, selv om det faktisk var helt tilfeldig. Men han sa han skulle være ved utgangen for å se meg likevel. Da jeg endelig gikk av toget (eller rettere sagt falt av, og landet mellom toget og sporet så noen måtte hjelpe meg) så jeg veldig desorientert ut, frem til en dame med rød kåpe sto foran meg. Jeg visste at i løpet av de første 5 sekundene av møtet vårt ville jeg kunne skjønne litt om hva slags person hun var, og av hvilke grunner hun ville ta meg inn. Hun smilte varmt, og det var virkelig som om en byrde ble løftet av skuldrene mine. 

Vi snakket litt på vei ut av togstasjonen, og i det vi var på vei ut så jeg Jakob. Jeg kunne ikke vise denne damen at jeg kjente ham, så jeg bare smilte vennlig som om han var fremmed. Vi var et par meter unna hverandre på et tidspunkt, og han gikk en omvei for å møte oss igjen ved parkeringsplassen. Han sto på den andre siden av et gjerde, men holdt avstand så hun ikke ville merke noe. Dette var en av de merkeligste opplevelsene i livet mitt. Men nå har jeg i hvert fall "møtt" Jakob i Frankrike. Det var jo det vi håpet vi kunne gjøre.  

Vi ventet litt i bilen på mannen hennes, som har en eller annen ekstremt viktig stilling, sjef for sikkerhet i hele Rennes eller noe. Vi begynte å snakke om problemene, og jeg begynte med å si at jeg føler meg veldig misforstått. Hun spurte hvordan det, og så var vi i gang. 

De bor i et kjempefint strøk i en nydelig liten by utenfor Rennes. De har to døtre, som begge nylig har flyttet ut, og er derfor alene i et stort hus. Jeg skal bo her 10 dager, og skal ikke gå på skole imens jeg bor her. De er veldig snille og interesserte, og hadde faktisk en norsk jente som bodde hos dem hele forrige skoleår. Hun lager deilig mat, som jeg hjelper til med å forberede. Alt blir lagd fra scratch, også dressinger, majones osv. De spiser økologisk, og veldig mye grønnsaker. Til frokost spiser vi ferske croissanter eller baguetter med syltetøy, serranoskinke, et utvalg av oster og masse franske greier sammen med jus, te, kaffe eller kakao. Søndag dro vi på en gård for å lære om hvordan de fôrer ender så lungene deres blir skikkelig fete og kan lages 'foie gras' av, en fransk delikatesse som vi skal lage neste uke. Det var et stort marked der med franske delikatesser og produkter, og vi smakte på sjokolader, syltetøy, vin, foie gras, kaker osv. Senere tok de meg til et sted som er vanskelig å forklare. Det er litt stonehenge-aktig, bare ekstrem mye mer interessant, og til og med eldre. 6000 år siden flyttet noen folk gigantiske steiner og lagde en slags tunnel. Men det som er spesielt er at på akkurat det stedet den 21 desember når dagen er kortest, treffer dagens første solstråle et merke i enden av tunnellen. Man kan se den nærme seg et par minutter og det er mange som kommer for å se det hvert år. Hun sa det var magisk å oppleve det.  

Alle rettene jeg har spist her, har vært de beste jeg har hatt siden jeg ankom Frankrike. Vi avslutter dagene med å se på litt TV, mens vi drikker en slags asiatisk varm fruktdrikk og spiser mørk sjokolade. Jeg har ikke vært noe på rommet mitt, eller på internett, og jeg har ikke i det hele tatt hatt lyst. For første gang føler jeg at jeg er i Frankrike. 

Mandag ryddet, støvsuget og vasket vi huset. Vi lagde mat og vasket klær. Tiden fløy, og etter å ha spist lunsj, gikk vi en lang tur og "F" viste meg byen. Ikke så stor, men veldig fransk. Vi snakket masse om hvorddan jeg hadde hatt det hos de to andre familiene, alle misforståelsene, hvordan jeg hadde følt meg og hvordan jeg hadde blitt behandlet. Hun sa det aldri ble meldt til PIE at familien hadde økonomiske familier, selv om det var det moren sa var hovedårsaken, i tillegg til barna. Hun leste brevene jeg hadde fått av barna, og hun spurte om hun kunne scanne det ene der v.søster nevner at det er pga økonomiske problemer, og hun sendte det til PIE. Hun ville også lese facebook meldinger fra rep. der rep oppfordrer meg til å bytte familie, i tillegg til meldinger der hun spør om moren min kan sende meg brev hiun mottok, noe som var ganske uproffesjonelt. 

Skulle nesten bare ønske jeg kunne bo her, men det går dessverre ikke. For første gang er det noen som er interessert i å kjenne meg, og jeg føler meg ikke usikker eller utilpass. Jeg liker kjempegodt å hjelpe til å vaske, rydde og lage mat, for det er sånn jeg føler meg som en del av familien og ikke til bry. De sier de er virkelig imponerte over fransken min, og kunne ikke tro at jeg ikke kunne si noe særlig før jeg kom. 

Hver morgen når man våkner opp, er det noen korte sekunder der man ikke vet hvor man er eller hvem man er. Jeg innser nå hvor ulykkelig jeg tidligere har vært, ettersom jeg for første gang ikke blir skuffet og trist når alt kommer tilbake til meg om morgenen. Det er virkelig grusomt og starte dagen med et sukk, og for første gang starter jeg heller dagen med et smil. 

Jeg er temmelig sikker på at jeg ikke blir sendt tilbake til Norge. 'F' skal egentlig ikke si noe, men hun gir klar uttrykk for det. Så jeg er optimistisk, selv om jeg ikke aner hvor jeg skal om en uke. Skal nyte min skolefri tid her og ta til meg alt oppholdet har å tilby. 

 

À bientôt

Au Revoir, Le Folgoët

Akkurat nå er jeg på ganske godt humør, og jeg er håpefull igjen. I går ca. Klokken 22:30 gikk jeg ned når jeg skjønte at hun snart skulle legge seg, og det kom ikke til å bli noen middag. Det var veldig kleint. Jeg spurte om hun ville jeg skulle støvsuge rommet mitt, og hun sa ja. Så følte jeg at vi måtte ta en prat, fordi jeg ikke ville reise slik. Først begynte hun å snakke om alt hun ikke likte om meg. Jeg ville ikke krangle, så jeg hadde en rolig prat der jeg beklaget for noen ting, andre forsvarte jeg meg selv, og andre fortalte jeg at jeg ikke engang ante var problemer fordi det ikke er et problem i min kultur. Jeg sa at hvis det var noe som noen gang plaget henne, skulle hun ikke nølt med å si ifra, ettersom jeg vil integreres og jeg vil være en del av familien. Det er tydelig at kommunikasjonen mellom oss har vært veldig dårlig, og det innrømte hun til slutt. Hun sa at hun angret ikke på å ha tatt meg inn, barna ble veldig glad i meg, og at det største problemet var tross alt at hun overhodet ikke hadde råd. Dette har hun hele tiden ment, men til rep har likevel skrevet at den eneste grunnen til at jeg må flytte er fordi v.familie ikke taklet oppførselen min. V.mor ble sjokkert når hun hørte dette, hun visste ikke at jeg var i fare for å bli sendt til Norge, og hun hadde ikke blitt informert om at «familien» i Rennes bare er en midlertidig løsning for at de skal kunne rapportere min oppførsel. Vi snakket i over en time om alt, og jeg hadde fortalt henne om hvordan jeg hadde følt meg der, og hun var lei seg for også hvordan barna hadde fått meg til å føle meg. Jeg snakket om hvordan jeg allerede hadde følt meg uønsket og at hun angret og ikke likte meg, og det skulle lite til for å bli veldig såret, f.eks da v.søster på 12 sa at familien hennes har behov for litt tid alene bare de fire, eller da v.bror sa at jeg ikke var hos meg, men bare en gjest hos dem, eller da de rett foran meg spilte et quiz-spill men ikke spurte om jeg ville være med. Jeg sa at det såret meg at hun aldri spurte om hvordan jeg hadde det, selv om jeg spurte hele tiden, og vi snakket lenge om alt dramaet i frisørsalongen (jeg sa ikke det siste). Det såret meg også veldig at hun aldri stilte spørsmål om Norge eller virket som om hun brydde seg om kulturen, noe jeg forresten ikke tror hun egentlig gjør. Hun sa at vennene hennes hadde blitt sjokkert da hun ville ta meg inn, og at de hadde sagt at hjertet hennes var for stort. Hun sa det var sånn da hun tok inn en av hundene, og sauene og eselet, hun hadde vondt av dem og noen av dem ville bli avlivet ellers. Jeg tullet og sa at jeg tross alt ikke var et esel, og har ganske mange flere behov. Vi snakket om alt, og jeg vi var veldig glad for at vi gjorde det. 

Jeg er kjempeglad for at vi kunne det kunne være bra mellom oss før jeg dro. Jeg sto opp i dag 7:30 for å si hadebra og takke for meg igjen (og fordi jeg ikke hadde spist middag dagen før), og hun sa hun var veldig glad for at hun møtte meg. Hun synes ikke det er best for alle at jeg blir sendt hjem, hun fikk inntrykket av at jeg savnet Norge for mye, og at det ville være best for meg. Hun sa hun aldri hadde klart å reise fra foreldrene sine uten å se dem åp den måten, ikke engang nå. Hun mente at ikke at det var på grunn av oppførselen min, selv om jeg måtte gjøre en innsats hos den neste familien og ikke trekke meg tilbake og være på dataen så mye. Det skjønner jeg veldig godt at hun mener, og det er jo bare fordi jeg har følt meg så uønsket og usikker at jeg ikke har klart å la være å trekke meg tilbake. I tillegg til det, synes jeg virkelig det er deprimerende å sitte hele dagen og se på reality-seriene som «Hollywoos Girls», «L?île de Verité» (sannhetens øy), «Les Ch?tis Hollywood»,  og det var umulig å gjøre noe lekser der nede med skriking kjefting stadig vekk. Jeg sa heller ikke noe av dette. 

Jeg spurte til slutt om hun kunne takke foreldrene hennes og søsteren henes også, og det sa hun at hun skulle gjøre. 8:26 gikk hun ut døra, og det er nok den siste gangen jeg ser henne. 

Jeg bestemte meg for å prøve å gjøre et siste godt inntrykk. Jeg gikk til blomsterbutikken for å kjøpe en bukkett med blomster, lagde en pakke med Freia Gelé til dem som mamma hadde sendt meg, som jeg satt i kjøleskapet, skrev et brev til familien, og også et brev hver til mine to v.søstre. 

Så nå velger jeg å være håpefull og optimistisk igjen. Jeg har ingenting å skjule for damen som skal hente meg på togstasjonen i kveld, og jeg skal bare være meg selv. Jeg håper så inderlig at hun er profesjonell. 


Brevene, geleen og blomsebuketten

 

Ønsk meg lykke til, jeg er i en urettferdig situasjon og jeg er helt misforstått. Håper dette ordner seg. 


22.11.2013

Dette innlegget skrev jeg i går kveld, men hadde ikke internett, så jeg kunne ikke legge det ut. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette blogginnlegget. Det har mildt sagt skjedd mye siden sist. Mamma mottok en advarsel angående min "oppførsel" her. Hun fikk et brev med 4/5 punkter, og det var ikke en eneste ting i brevet som var sant. De ville sende meg til Norge. Jeg var sjokkert og såret, fordi jeg trodde jeg endelig hadde fått litt god kontakt med rep. og at vi var enige. Men hun sa vel bare en ting, og så dro hun hjem og skrev en rapport om hvordan jeg ikke passer bra inn hos noen familie. En av løgnene var faktisk ekstrem alvorlig, men jeg skal ikke gå inn i det. Jeg begynte å føle at alle her var imot meg, og at alt jeg gjorde ble observert og rapportert. Det var ikke en følelse heller, ettersom jeg hørte vertsmor baksnakke meg på telefonen med rep. Det er så rart hvordan det plutselig ble annerledes mellom oss. Etter samtalen en uke siden, var hun plutselig mye snillere mot meg og mer interessert. Vi lo til og med sammen av og til. Jeg var utrolig glad for at det skulle være bra mellom oss når jeg skulle dra. Men plutselig merket jeg at ting ble annerledes. Hun ser på meg sånn som hun pleide igjen, et følelsesløst blikk med et snev av forakt. Jeg fryser på nettene og har hatt på meg hettegenser og tjukke sokker, men hun sier at jeg må virkelig må skru ned varmeovnen. Jeg kan gjøre 20 bra ting, men så snart én ting er noe annet enn perfekt, påpeker hun det med det første. Senere ringer hun rep. og rapporterer oppførselen min. Jeg begynte å lure på om det faktisk er noe galt med meg. Er jeg en vanskelig og uhøflig person? Jeg har aldri vært så usikker på meg selv i hele mitt liv. Jeg begynte å bli litt paranoid, og trakk meg tilbake på rommet mitt. Mamma og pappa hadde kontakt med Aspect, og hvis ikke det hadde vært for Aspect hadde jeg ikke følt det var håp for meg. Heldigvis prøver de og fortelle min side av hele dette. 

I dag under lunsjen var det et ukjent nummer som prøvde å få tak i meg. Det var en dame som jobber for PIE, og er ansvarlig for vest-Frankrike. Jeg håpet at dette var beskjeden jeg hadde ventet på. At de beklaget misforståelsen og at de nå var i gang med å finne ny familie. Men det var det ikke i det hele tatt. Hun sa at på vegne av organisasjonen er de veldig skuffet over meg og oppførselen min og at hvis jeg fortsetter slik vil jeg bli sendt tilbake til Norge. I morgen bli jeg hentet av rep, og hun skal kjøre meg til togstasjonen for å ta toget til Rennes. Der skal jeg bli hentet av en dame som jeg skal bo hos en liten stund fremover. Jeg er bare der for å bli observert. I alt jeg gjør skal min oppførsel og holdning bli rapportert til organisasjonen, og så skal de avgjøre om jeg skal bli sendt tilbake til Norge eller ikke. Jeg spurte om jeg skulle gå på skole der, og hun sa nei. Jeg ante ikke at noe som dette i det hele tatt fantes. Etter å ha fortalt meg alt dette spurte hun om jeg forsto, og jeg sa ja, men at jeg egentlig ikke skjønner hva hun mener med min oppførsel. Hun sa at jeg allerede vet dette ettersom jeg har snakket med min rep om det, og at hun derfor ikke skal si noe om det. Jeg følte nå at alt var håpløst, og jeg vurderte å forsvare meg selv, men jeg skjønte at det var nytteløst. Det er tydelig at utvekslingsorganisasjonen ikke bryr seg om det utvekslingseleven har og si, ikke engang hva Aspect hadde å si. Hun virket sint og bare gjentok hvordan jeg hadde en virkelig dårlig oppførsel, og spurte om jeg i det hele tatt ønsker å være her. Jeg sa ja, og hun sa at da måtte jeg endre oppførsel og holdning. Jeg bare sa ok, og spurte når jeg skulle bli hentet i morgen.

Venninnen min Ophélie var helt i sjokk, men i stedet for å gråte eller noe som noen av mine andre venninner her ble hun skikkelig sint. Hun fortalte masse folk i klassen, og da alle begynte å stille spørsmål begynte jeg å gråte. Folk var fra seg, og noen tilbudte seg å være vertsfamilien min. Det var veldig rørende, ettersom for første gang følte jeg meg som en del av klassen. Det var særlig en som heter Victoria som tok skikkelig initiativ. Hun og none andre brainstormet og prøvde å finne en løsning på hvordan de kunne få bevist PIE at det ikke var sant. Hun ville ikke høre på meg som sa det var håpløst og at PIE har bestemt seg for dette. Hun foreslo at vi kunne spørre skolen om å informere om hvordan jeg er på skolen. Hun og noen andre dro meg til og med ned til en som jobber på kontoret for å fortelle om dette. Jeg hadde allerede snakket med henne masse tidligere den dagen, ettersom jeg måtte være der for å bruke mobilen min. Det som er problematisk er at jeg ikke egentlig har lyst til å bo i dette området. Jeg vil som sagt ha en frisk start i et nytt området, ikke minst med en ny representant. Det var likevel koselig at så mange brydde seg. Folk som aldri har snakket til meg kom opp til meg. Da skoledagen endelig var ferdig, etter en ettermiddag jeg ikke kunne gjenfortalt en dritt av med tanke på hva vi lærte om, sa alle til meg "vi ses på mandag" og de ville ikke høre på om jeg sa jeg ikke trodde jeg ville være tilbake. 

Nå vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. Er det ikke absurd nok at jeg skal bli sendt hjem uten å engang vite hvorfor? Og jeg fatter ikke at ikke de ser hvor alvorlig det rep har gjort er. For å si det sånn, så er det dokumentert bevis på at det av det hun sa er løgn, men av en grunn jeg ikke fatter, er det jeg som får straffen. Jeg fikk en epost med informasjon om hvordan min oppførsel har vært så dårlig at de ikke vet om de er villige til å finne en femte familie for meg. Eh.. jeg har bodd hos to familier? Teller de virkelig med rep som v.familie + denne damen jeg blir sendt til som skal studere meg. De får det til å virke som det er "oppførselen" min som er årsaken til at jeg har flyttet. Den første familien var det rep som anbefalte meg til å dra. Hun sa at hadde hun vært meg, hadde ikke hun orket å bo der. Jeg sa at jeg ikke ville virke utakknemlig, og at jeg ikke ville såre dem. Hun sa at jeg ikke må tenke på hva som er best for familien, men hva som er best for meg. På grunn av dette bestemte jeg meg for å bytte første gangen, og heller bo hos henne. Hos den andre familien hadde hun ikke råd til å ha meg her, det var tydelig fra dag én. Men i stedet for å innrømme at hun gjorde en feil ved å signere den kontrakten, ville hun skylde alt dette på meg. Hun fraskriver alt ansvar ved å si at jeg er et problembarn som juger og er ustabil. Hun har tatt fra meg nøkkelen til huset, så i går kunne jeg ikke komme hjem før v.søster var ferdig på skolen, selv om jeg var ferdig over 4 timer før henne. 

Ikke én gang har hun spurt meg hvordan jeg føler meg i løpet av de 7 ukene jeg har bodd her! Hun spør aldri om jeg har hatt en fin dag, selv om jeg spør henne. Hun stiller meg aldri spørsmål om Norge. Jeg har flere ganger sett på dem spille Wii, og de har delt seg inn i lag uten å spørre om jeg ville være med. Jeg har aldri følt meg så utenfor og uønsket som den tiden jeg har bodd her. Og hun lurer på hvorfor jeg har trukket meg litt tilbake til tider? Hun har absulott ingen selvinnsikt. Jeg ser i det minste hvordan det kan være ting som har vært vanskelig for henne. Hun er en frisør alene med tre barn og 8 dyr. Jeg skjønner at hun er stresset, og jeg skjønner at det ikke var lett for henne å ha meg her med tanke på hennes økonomiske situasjon, men kunne hun ikke bare innrømme det? Det står i brevet at jeg må flytte herfra på grunn av min oppførsel, men det er ikke det barna sier. Barna begynte å gråte når de fikk vite at jeg skulle dra, og de skrev lange brev til meg. 

I alt dette kaoset har det vært et lyspunkt. Jeg fikk pakke fra mine kjære venninner Frida, Debora, Aurora, Silje og Mari - aka Ananasgjengen. Dere er fantastiske, og timingen kunne ikke vært bedre! Jeg burde nok si "det var for mye, og dere skulle ikke ha gjort det" men helt ærlig trengte jeg virkelig dette, og den kunne ikke vært mer perfekt. Elsket brevet, elsker dere.


Pakken fra ananasgjengen


Brevene og noen av tegningene jeg har fått hos denne familien. Hvis jeg er så forferdelig, hvorfor er alle barna så triste for å se meg dra? 


Un nouveau départ

Det er mye som har skjedd siden sist. Mottatt første care-pakke fra Norge, med sjokolade, pepperkaker, mattebøker (T1 og R1), leverpostei, ost osv. Det var ukens høydepunkt etter en skikkelig vanskelig uke. Jeg rakk også opp hånden for første gang i timen forrige uke. Det var naturfag, og læreren stilte et spørsmål om et tema jeg lærte litt om i fjor, DNA, gener og mutasjoner. Etter at jeg hadde forklart litt enkelt hva nukleotider er, ble det stille i klasserommet en liten stund før læreren sa "bravo, Fiona" og jeg hørte noen i klassen klappe. Det hele var egentlig ganske kleint, men det er jo noe jeg har begynt å vende meg til. 

Men det viktigste som har skjedd er at jeg må bytte familie igjen. Denne gangen var det heldigvis ikke jeg som måtte ha den forferdelige samtalen igjen. Jeg hadde gått rundt med en følelse nesten fra begynnelsen (6 uker siden) at vertsmor angret på å ha tatt meg inn, og jeg hadde rett. Hun har ikke råd, og helt ærlig har hun noen andre problemer også. Jeg var jo veldig takknemlig for at de tok meg inn til tross for økonomien og alt annet, men når jeg følte hun ikke likte meg og ventet på at jeg skulle gjøre noe feil så hun kunne sladre til representanten begynte jeg å bli ganske deppa her nede. Alt virket så håpløst, Jeg har egentlig ikke hatt det ordentlig bra siden første uken i Paris med organisasjonen.

Vi spiste middag fredag, og barna var hos faren sin. Etter vi hadde spist sa hun at områdesrepresentanten min kommer. Senere da hun kom sa v.mor at dette ikke går lenger. Men til min overraskelse var det ikke det faktum at hun ikke har råd det store problemet. Nei, hun ville ikke innrømme at hun ikke hadde tenkt ting ordentlig gjennom før hun bestemte seg for dette, i stedet begynte hun å skylde alt på meg og fortelle om alle problemene mine, en del ting som ikke var sanne engang, andre helt irrelevante til det store og for meg innlysende problemet. Men områderep. var helt på hennes side, og hver gang jeg prøvde å forsvare meg selv, vridde de på det jeg sa til et problem. Altså, jeg er ikke feilfri, men dette var helt absurd, De trodde blant annet ikke på at jeg hadde spist på skolen hver dag, men at jeg hadde kommet hjem i stedet opp til flere ganger i uken, noe som ikke er sant. De begynte å si at jeg var egoistisk, fordi jeg ikke hjalp henne nok. Jeg spør ofte om hun trenger hjelp til å gjøre et eller annet, men hun svarer som regel nei. Men nå sa de at jeg burde bare gjøre ting uten at hun spør, men hun hadde jo ikke engang fortalt meg hvor jeg kunne finne ting til vaske med. Jeg har støvsugd, ryddet etter meg osv.og hun har aldri fortalt meg at hun ønsker at jeg skal gjøre noe mer, så jeg bare antok det var visse ting hun foretrukket å gjøre selv. Hun fortalte meg aldri noe som helst, jeg fikk heller høre fra Sacha som er 6 år at "mamma liker ikke når du gjør sånn og sånn" noe som var ekstremt ubehagelig. Sacha var sjalu og sa til meg at dette ikke var mitt hjem og han ville at jeg skulle dø. Da jeg sa dette på fredag så hun at han aldri var sånn før jeg kom. Hun baksnakket om meg til andre. Hun spurte meg aldri om hvordan jeg har det, hun snakket nesten bare om drama i frisørsalongen og om hvordan eksmannen hennes var en manipulerende drittsekk. Hun baksnakket folk hele tiden, til og med barn. Vi var så fundamentalt forskjellige. 

Senere skulle rep. snakke med hver av oss alene, meg til sist. Jeg var begynt å ble lei, og da rep sa at jeg ville motta en advarsel fra organisasjonen og ville bli sendt tilbake til Norge hvis jeg fortsatte oppførselen min hadde jeg fått nok. Jeg var nå helt ærlig om hvordan jeg hadde hatt det og ga mine synspunkter om v.mor. Jeg sa at det var helt absurd at jeg skulle bli straffet for at jeg hadde blitt plassert i dårlige familier, og at det var hun som hadde valgt disse hjemmene. Jeg snakket om hvordan det står i kontrakten at det er en grundig prossess å finne gode familier, med intervjuer og referanser fra familie, naboer osv. Når jeg begynte å tvile på om rep i det hele tatt hadde fått noen referanser før hun hadde plassert meg i familiene var hun plutselig mye mer forståelsesfull og mer på min side. Jeg begynner å lure på om hun ville skylde dette på meg å få meg til å virke som et problembarn for at ikke det skulle virke som rep. hadde begått feil før hun aksepterte familier. Jeg sa at jeg var lei, og at jeg ikke orket å bo her lenger. Jeg har gått på eggeskaller siden jeg ankom denne byen, og jeg kan ikke gå forbi to eksfamilier hver gang jeg skal på supermarkedet. Jeg vil ha en frisk start et helt nytt sted, helst ikke i en bitteliten by der alle på skolen bor skikkelig spredt, og det er ingenting å finne på. På fritiden min had jeg jo nesten bare vært hjemme og sett på søppel på TV, type Paradise Hotel siden det er alt de liker å se på. Representant var faktisk enig, noe jeg tror er første gang. 

Så er nå på leting etter ny familie. Men har det faktisk ganske bra. Er for første gang ganske optimistisk her. Wish me luck! 

Da har dere fått nok en "kort" oppsummering fra meg. Stay tuned. 


Det var lykke, det.


Tilbake på skolen - Franske stereotypier

Lenge siden jeg har skrevet innlegg nå, jeg har ikke hatt like mye behov for det. Var på skolen igjen i dag etter to uker ferie, men det føltes som nesten en måned. Gjorde skikkelig lite i ferien, men det var jo deilig å slappe av. Første uken hadde v.mor fri, så alle var hjemme. Vi spiste kinesisk en dag etterfulgt av bowling, men det var egentlig alt vi gjorde. Vi var også hos besteforeldrene og spiste et par ganger, og de hadde nærmeste familie på besøk til nok et familieselskap. Har bodd her 4 uker, og har vært i 3 bursdager. Men det er faktisk veldig koselig, jeg liker familien kjempegodt, og koser meg alltid hos besteforeldrene. Får dessuten en skikkelig middag, noe jeg sjeldent får her dessverre.

Dro også til Brest med noen venninner og shoppet. Liker Brest kjempegodt, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke folk drar dit oftere. Franskmenn er egentlig veldig lite sosiale. De finner aldri på noe etter skolen, og da mener jeg virkelig aldri, og ganske sjeldent gjør de noe særlig i helgene. Jeg husker jeg snakket med venninner 5 og 6 uker siden som foreslo forskjellige ting vi kunne finne på i ferien, men jeg skjønte ikke hvorfor man ikke gjør noe i helgen.

På Halloween var jeg hos en venninne Danielle, og vi skulle egentlig se tre skrekkfilmer, men etter en film av Stephen King så vi heller en Disney-film.

Det går veldig opp og ned med meg. Det skal ikke så mye til for at jeg skal bli trist, og jeg har dager jeg lurer på hva jeg egentlig oppnår her og det hele virker så meningsløst. Har innsett hvor glad jeg er i Norge, og jeg savner hjemme hver dag. Men det er veldig lærerikt, og i det siste har det skjedd en enorm utvikling i fransken min, og plutselig forstår jeg mye mer, i tillegg til at ting kommer mer naturlig. Noe som er litt kult er når jeg er helt fjern men likevel har fått med meg det folk har sagt, men når jeg tenker tilbake på det hører jeg det på engelsk eller norsk i hodet mitt fordi jeg har oversatt uten å tenke over det. Har noen ganger trodd at noen har snakket engelsk fordi jeg ikke måtte oversette eller anstrenge meg for å forstå. Det er litt vanskelig å forklare, men det er små ting som det som gjør at jeg får litt mestringsfølelse. Har også hatt noen drømmer på fransk, der til og med noen nordmenn av en eller annen grunn snakker fransk. Drømte at jeg skulle skifte en lyspære, og mamma forklarte på fransk hvordan jeg skulle gjøre det.

Etter å ha bodd her i over 10 uker har jeg oppdaget litt av hvert om fransk kultur, hvilke steriotypier som faktisk er sanne og noen forskjeller i oppførsel og språk.

Kan begynne med å si at jeg ikke har sett en eneste person i stripete genser og alpelue. MEN når det gjelder mat er bortimot alt sant. De spiser baguetter, croissanter, sjokolade, crêpes, yoghurt og ost hver dag og drikker ofte vin. De har ikke brokkoli på supermarkedet, men har 5 rader med ost og yoghurt. Todde aldri jeg skulle møte små barn som velger Camembert over iskrem! Alle hus jeg har vært i har et lass med sjokolade og annet godteri, men de spiser det ikke! I Norge kjøper man gjerne skokolade for å spise det, men her har de det i evigheter og spiser litt og litt. Ikke det at franskmenn har skjønt hvordan man skal spise sunt. De fleste vet ikke hva grovbrød er og om de har hørt om det så hevder de at det ikke er noe sunnere enn loff.

Det er også sant at veldig mange røyker, og det gjelder også yngre mennesker. Ser veldig mange på skolen som røyker. Men de aner ikke hva snus er, og synes det høres nasty ut. Det er ikke lenger sant at franske kvinner ikke barberer seg, men det er derimot sant at veldig mange er veldig hårete. Det er kjemperart å se små jenter med kjempemasse hår på armer og ben. Så også en gammel dame med skjegg, som ironisk nok var på vei ut av en frisørsalong. Men det er ikke sant at de lukter vondt, selv om jeg har møtt noen eldre mennesker med sterk parfymelukt. Franske doer er ofte motbydelige og uhygeniske, og man finner ofte doer med hverken dolokk eller dosete! Det er sant at de er mer liberale når det gjelder nakenhet. Ser stadig reklamer, filmer med særlig nakne kvinner. Så på "La France a un Incroyable Talent" altså franske talenter, og det var en dame som poserte litt under et slags tynt teppe eller noe, før hun slapp det og sto der naken, og dommerne likte det kjempegodt og hun gikk videre.

Så var det bisous, kyssingen på kinnet. I begynnelsen synes jeg det var kjempekoselig, men nå er jeg skikkelig lei. Det er skikkelig komplisert, og er stadig vekk i kleine bisous-situasjoner. Men jeg ser det stadig blant franskmenn også. Noen steder i Frankrike er det fire kyss, noen tre, noen to og noen ett. Takk Gud for at det bare er ett kyss her i området! Men så møter jeg stadig folk som kommer fra andre steder, og da tror jeg det er ett, så jeg trekker meg tilbake, men så vil den andre ha mer, så jeg må kysse mer, men så kommer det kanskje enda flere. Det hele ender opp med en klein latter, og jeg som føler meg dum fordi jeg er utlending. En annen ting er når du møter en gruppe med mennesker så er man usikker på om man skal gi bisous til alle, og hvor godt skal man måtte kjenne noen for å gå mot dem for å gi bisous. Og nesten hver dag når jeg står med noen venninner stopper forbipasserende for å gi bisous, og når jeg ikke kjenner dem ser vi kanskje på hverandre, og etter en klein øyenkontakt må vi nesten bare. Savner en god klem!  


De lager masse tegninger til meg. Veldig snille alle sammen.


Lagde gulrotkake til familiebursdag! Ble ikke like god som mamma sin, men fikk nok skryt!


Bursdagen til Carmen, en kusine. Lillebror er så søt på dette bildet. 

Vertssøsken og Carmen som fylte 2.


Klassebildet mitt

Ble nok et langt innlegg, men det er her jeg dokumenterer tanker, opplevelser og følelser en gang i blant, så det kommer nok til å fortsette å være sånn når jeg skriver innlegg såpass sjeldent. 

 

Bisous! 

 

Stikkord:

Lilyhammer på Fransk

Tittelen har i grunn veldig lite med innlegget å gjøre, men å finne på titler er det vanskligste med blogg! Men da vet dere at jeg så Lilyhammer på fransk i dag.  

Nå har jeg bodd en uke hos den nye familien, og jeg har det veldig fint her. Moren er veldig hyggelig, åpen og utadvendt. Hun er veldig lett å snakke med, og hun er også en av de få som nesten alltid retter språkfeilene mine, noe jeg setter stor pris på. Hun har allerede klippet og stripet håret mitt, og hun er skikkelig koselig som også vil være min "venninne". Vi kjørte forbi et kasino i går, og hun snakket i vei om hvordan vi måtte dra når jeg blir 18. Mine søsken er også supersøte og hyggelige, og morsomme å være med. 

Siden sist har jeg: vært på klassetur, hatt piknik på stranden, spist kinamat, nytet litt alenetid, sett masse på "friends" (på fransk), vært i familieselskap og på treff for utvekslingselevene i området + familie. Jeg har jo en del venner på skolen nå, men det er ikke veldig lett for meg å ta telefonen og ringe noen opp heller. Fransken min er ganske begrenset, selv om jeg kan snakke om det aller meste, og forstår ganske mye mer i timene og når folk snakker til hverandre. Jeg må ikke anstrenge meg så mye, og en god del kommer automatisk når jeg snakker. Har også hatt et par drømmer der jeg eller folk rundt meg snakker fransk. Men det er selvfølgelig ikke lett heller, og jeg blir ganske lei av og til. Jeg kan ha lange samtaler med folk og snakke om alt mulig, men plutselig blir jeg usikker på hvordan man sier de enkleste ting. Sier også helt feil noen ganger, f.eks da jeg her om dagen sa "ah, jeg har noen i øyet", og mente selvfølgelig noe. Det var også ganske spesielt å ha engelskprøve på fransk. Etter å ha hørt på en CD, skulle vi skrive ned alt vi forsto, men vi måtte skrive på fransk. Engelsknivået her er helt krise. 

Dagene er lange på skolen, men jeg liker godt lunsjpausen på 90 minutter. Det er fordel for utvekslingselever å ha den lange pausen til å bli kjent med folk. Det er også deilig at de har masse ferie her, og jeg er så sykt klar for ferie nå. Ferien begynner på fredag, og så er vi tilbake på skolen igjen 4. november. 

Jeg har det egentlig veldig bra for tiden, men det er en god del ting jeg virkelig savner. Jeg savner mammas MAT! Er så lei av sjokoladecroissant eller brioche med nutella, mangel på frukt og grønt... jeg savner grovbrød, laks, ost, leverpostei, byggris, brokkoli og så mange andre ting. Og jeg savner selvfølgelig også familie og venner. Jeg savner skikkelig meningsfulle samtaler, humor og latterkrampe. Jeg så en kvikklunsj reklame her om dagen, og fikk nesten tårer i øynene og innså hvor glad jeg er i Norge. Men den siste uka har det skjedd mye med fransken min. Det er noen fag som bare går til å dagdrømme, men i dag ble jeg plutselig overrasket i fransktimen da jeg forsto nesten alt læreren snakket om, og bare to uker siden forsto jeg nesten ingenting. Norsken min blir derimot dårligere og dårligere, men jeg synes bare det er gøy når jeg kan ord på fransk som jeg ikke husker der og da på norsk. 

Møtte en jente på skolen i dag som kommer fra London, men har bodd her de siste syv årene. Fikk navn og mobilnummer, og det er jo hyggelig å møte noen som skjønner litt hvordan jeg har det.

Er så klar for ferie nå!

Har ikke vært veldig flink til å ta bilder, og jeg pleier egentlig ikke ta bilder med venner, så det går mest i barn og landskap... men her er i hvert fall noe.










Hunden Bloom

Digge kaker på utvekslingstreff. "PIE" er underorganisasjonen til Aspect i Frankrike



Utvekslingelever + familie! På høyre side av meg står v.mor med mine tre v.søsken.  

Meg, Natasha og Daniella fra Columbia. 

I går hadde jeg det veldig gøy med v.søsken da de viste meg "webcamtoy"













 

Stikkord:

NY FAMILIE

Etter 10 dager fikk jeg omsider en ny familie, og jeg er veldig fornøyd! Det er takket være vertsforeldrene til Natasha, som spurte kjempemange av vennene deres, inkludert frisøren deres. Hun meldte umiddelbart interesse, og representant besøkte henne to dager siden. Etter noen intervjuer, besøkte jeg familien i går, og de er kjempesnille. Familien består av mor og tre barn. Barna viste meg rundt i går, og de er kjempesøte. Yngste er en gutt på 6 år, så kommer en jente på 8 eller 9 og eldstemann er en jente på 12. De bor i et stort hus, og har kjempemange dyr. To søte hunder, en katt, en hamster, en chinchilla, to sauer og et esel. Huset er ryddig og koselig, og moren er kjempesnill. Hun er ganske ung, og veldig morsom. Hun har en elegant frisørsalong rett over gata, og hun spurte meg om jeg liker å prøve ut nye frisyrer og eksperimentere med håret. Hun spurte også representanten litt alvorlig om jeg er en sånn type som liker å dra på diskotek eller klubber. Nathalie visste ikke helt hva hun skulle svare, før vertsmoren lo og sa at da måtte jeg ta med meg henne så vi kunne danse sammen!

De bor også i Le Folgoët, litt nærmere skolen. Er ganske glad for at jeg får fortsette å være her, selv om det hadde vært spennende å begynne på nytt og bo nærme Paris. Men jeg vil ikke dra fra skolen og vennenne mine (jepp, jeg har faktisk venner). Jeg liker dessuten ganske godt å bo her. Det er en søt liten by,  og det er mange på min alder, og rett i nærheten av en storby. 

Dagen før besøket ble jeg fortalt at de ikke helt hadde bestemt seg, så da var det en hyggelig overraskelse når jeg takket for besøk og omvisning, og hun sier "da ses vi på søndag". Tror kanskje jeg må kjøpe en koffert, har ikke lenger plass til alt i en koffert og en bag. 

Ellers har også uken vært veldig bra. Kan ikke tro at det allerede er fredag. To uker igjen til ferien! Det eneste som har vært litt kjipt er at ikke noen har vært hjemme før halv seks hver dag, så jeg har måttet finne på et eller annet å gjøre mellom skulleslutt og den tid. Tirsdag spiste jeg kebab med Natasha, og tok deretter en kaffe på et lite bakeri. Vi er så bad at vi sniker oss ut av skolen på tirsdager, selv om Natasha ikke egentlig er Externe Libre. Man mottar et identitetskort, og kortet er så smart at hvis man ikke trekker det i det du går inn i kafeteriaen, får du fravær i lunsjen. Vi har fritime før lunsjen, så Natasha skriver navnet sitt på en liste i biblioteket for å melde fra at hun var der, og hun trekker senere kortet uten å spise. Får skikkelig adrenalinkick.

Oppdaget mange forskjellige butikker, og ble faktisk ganske positivt overrasket over utvalget i denne lille byen. Det åpner til og med en McDonald's her om 5 dager. Ja, jeg vet akkurat når den åpner, ettersom dette er en ganske stor begivenhet for denne byen.

I går var jeg jo ferdig 11:20 igjen, og visste ikke helt hva jeg skulle finne på de neste 6 timene før jeg kunne dra hjem. Pappa skaffet meg noen franske bøker til kindle'n, men det fristet ikke sånn supermye og bli igjen på skolen og lese i 6 timer. En jente som heter Florie møtte meg på vei ut av skolegården, og sa jeg kunne bli med henne hjem. Hun hadde noen timer fri før hun måtte tilbake på skolen, og hvis jeg ville, kunne jeg være hjemme hos henne på ettermiddagen også. Så jeg endte opp med å tilbringe tiden der, hos hennes kjempesnille familie. Fikk deilig forrett og lunsj, og på ettermiddagen slappet jeg av med noen serier og god fransk bok. 


Føler meg skikkelig teit av en eller annen grunn når jeg skriver dette, men det er noen som har spurt om en spørsmålsrunde, og jeg kan jo godt lage det. Har ikke akkurat mange lesere, en rekord på hele 35 (som jeg er sykt stolt av egentlig), men det er bare å spørre i vei! Dere kan vel umulig ha noe særlig spørsmål, ettersom mine innlegg er så sinnsykt lange og detaljerte. Er du f.eks en fremtidig utvekslingselev, en venn eller bare en bekymret mamma med noen spørmål, svarer jeg gjerne. 

Her er intervjuet mitt med "Ouest France". Kanskje litt teit at det står "Hvem er du?" og jeg svarer blant annet at jeg liker elefanter. I mitt forsvar sa jeg at jeg liker dyr, og kunne ikke lyve når han spurte hvilke. 


Møtte han her på vei hjem i dag. Litt utenfor sivilisasjon bor jeg frem til søndag. Hadde et litt kleint øyeblikk her om dagen da jeg sang høyt for meg selv på vei hjem med musikk på ørene. Tenkte ikke at noen kom til å høre med ettersom jeg er midt ut på bondeland. Men så kom det plutselig en bonde ut av åkeren da. 

 

Håper alle i Norge nyter høstferien sin! Kan ikke tro at jeg har vært her i seks uker! 

 

Foire st. Michel et la plage

Titler er så mye mer spennende når de er skrevet på fransk.

I dag tok rep og kjæresten hennes meg til Brest for et årlig arrengement som kalles "Foire St. Michel" som var et gigantisk marked/tivoli/loppemarked med åpne butikker i hovedgaten som liknet Karl Johan, men var mye finere og hadde bedre butikker. Etterpå tok de meg til en kjempefin strand, noe Bretagne er kjent for. De var sjokkert når de hørte min forrige familie verken tok meg til Brest eller en strand. Jeg hadde egentlig ikke tenkt noe særlig over det, før jeg i dag så hva jeg hadde gått glipp av. Skal dra til Bretagne igjen sammen med noen venner. Stranden var nydelig, og jeg ble skikkelig glad av å se hunden Simea løpe fritt rundt i sanden og i havet. Sorry Charlie... men Simea er seriøst den beste hunden jeg har møtt. Mamma kommer ikke til å like at jeg skrev det.

Nå har jo alle dere i Norge ferie, men det har ikke jeg før om 3 uker... trøster meg selv med at den er to uker lang og jeg hadde neste tre uker lenger sommerferie! Men må innrømme at når jeg ser mamma har lagt ut bilder av fjelltur til Valdres med søstrene mine og Ians kjæreste etter en kjempefin dag med Ian i Lillehammer, skulle jeg ønske jeg kunne være der en liten stund sammen med dem. Så en butikk i Brest med masse norske flagg i dag, og fikk litt hjemlengsel av bare det! 

Men jeg har det egentlig bedre enn noen gang her nede, så det er jo i hvert fall fint! 


En liten del av markedet i Brest


La rue principale

Jeg ble kanskje litt for gira da jeg så denne butikken med masse norske flagg og kart



Loppemarked


























En veldig fin dag! Det er kanskje litt mange bilder av Simea, men blir skikkelig glad av den hunden

 

Je ne regrette rien!

Jeg bor fremdeles hos områderepresentanten, og jeg har det egentlig veldig bra! Hodepine, anspente muskler og andre plager forsvant med en gang. Det er jo kjipt å måtte være på skolen 7:30 hver morgen, men det har ikke vært bare kjipt heller. Hver morgen har jeg lest på min kindle ute i skolegården, med musikk på ørene. Minner meg om Norge når det er helt mørkt ute. Selv om det ikke egentlig er lov, så er det ingen av lærerne som har vært så kjipe at de har stoppet meg fra å bruke mobil og tablet hver morgen. Jeg var først litt irritert på torsdag, fordi jeg slutter 11:20, men jeg tror ikke "familien" stoler på meg med nøkkelen, så jeg ble fortalt at jeg måtte vente på skolen eller gå rundt i byen til noen kom hjem fra jobb. Jeg tror alle utvekslingselever (særlig de i et fremmedspråklig land) opplever i løpet av året at de setter skikkelig pris på å gå rundt alene uten noe som helst på agendaen. Jeg opplevde i hvert fall det torsdag. Da jeg var ferdig gikk jeg rundt i byen, og fant ut at det faktisk var en god del butikker, søte kaféer og et par ting å finne på. Dagens innkjøp besto av mørk sjokolade, balsam og spekeskinke, men siden de fleste butikker er stengt 12:00-14:30, ble det dessverre ikke flere spennende innkjøp. Da fant jeg heller en kafé, og bestilte "Salade Norvégienne". Jeg satt alene på en kafé, spiste deilig mat og leste litt til. Litt kleint når engelsklæreren min plutselig kom inn i kafeen, og ser den ensomme utvekslingseleven som spiser alene, men samma det. Litt etter 13:00 bestemte jeg meg for å gå hjem. Det var deilig vær, jeg hørte på skikkelig "pick-me-up"-sanger, og klarte plutselig å ta innover meg at jeg bor i Frankrike. Det var egentlig veldig rart, men jeg tror det er første gang det egentlig har gått opp for meg. Men jeg ble jo glad, så det er jo i hvert fall et positivt tegn! Jeg var hjemme litt før to, så jeg åpnet opp en solseng, solte meg sammen med verdens skjønneste hund, mørk sjokolade og wifi. 

Fredag var også en bra dag. Etter lunsj dro trinnet på kino og så "Argo". Å dra på kino er visst noe man gjør relativt ofte på denne skolen. Det er jo helt greit for meg, visste ikke engang at vi hadde kino i Lesneven. Den var dubbet til fransk da, men jeg forsto likevel en del. Hadde nok ikke forstått en dritt hvis det hadde vært en lydbok-versjon av historien, men det var en del action, så jeg hang med. Det eneste som var skikkelig kjipt, var at jeg satt med på en tyggis, og jeg tror buksen min er ødelagt... etter skolen gikk jeg litt rundt i byen, og oppdaget noen nye ting, før jeg måtte gå hjemover for å rekke en avtale. Jeg ble intervjuet av "Ouest-France" angående leting etter en ny familie. Hehe, når jeg hørte jeg skulle bli intervjuet, trodde jeg det var skoleavisa eller lokalavisen i Lesneven, men Ouest-France har visst 2,5 millioner daglige lesere, og er det største bladet i Frankofone verden... så det er jo egentlig ganske kult! 

Lørdag var jeg invitert til en "fest" sammen med familien til Natasha, for å feire bursdagen til Natasha, hennes vertssøster og vertsfar. Det begynte 12:30, varte hele dagen og hele natten. Jeg var den som dro tidligst, sammen med oldermoren og noen andre gamle som kjørte meg hjem. Følte meg litt teit, men etter 12 timer der, var jeg ganske ferdig. Det var en lang dag, som startet med forretter og snacks, etterfulgt av lunsj, aktiviteter, dessert, flere forretter, middag klokken 22, underholdning og en film om vertsdatter. Det var litt sånn konfirmasjonsstemning, og det var veldig hyggelige folk. Det som kanskje var mest spennende var at jeg møtte en familie som sa jeg gjerne kunne bo hos dem. Men da måtte jeg flyttet til et helt nytt sted! De bor i en liten by i nærheten av Versailles og Paris, og jeg ville eventuelt tatt toget til Versailles hver dag, og gå på skole der. De har et stort hus, og jeg hadde fått eget sort rom med eget bad. Det frister selvfølgelig, men samtidig liker jeg meg veldig godt her, særlig med tanke på skole. Jeg vil heller ikke dra fra vennene mine her. Jeg tror jeg skal la det gå en uke før jeg eventuelt bestemmer meg. Skolen har informert alle elever at jeg det er en norsk utvekslingselev som trenger familie, i hvert fall hele première, så jeg håper vel egentlig at jeg får en snill familie i nærheten av skolen. Samtitig... Versailles, Paris, stort hus med eget bad... det frister selvfølgelig. Jeg har jo sagt at jeg ville starte med blanke ark et helt nytt sted, særlig nå som jeg oppdaget at v-mor har blokkert meg på facebook. Jeg vet jeg ikke skal skrive stygge ting om v.famile, men herregud så barnslig! Er SÅÅ glad for at jeg dro fra dem når hun oppfører seg slik. Sånn sett er jeg glad for at hun gjorde det... Je ne regrette rien! 

Noen bilder fra torsdag, fredag og lørdag: 


Litt trist å komme på skolen når det er helt mørkt!



Salade Norvégienne!

Dagens innkjøp

Simea som holdt meg med selskap

Skulle til å knipse et skikkelig fint bilde med Simea, før hun bestemte seg for å slikke meg i fjeset, og dette bildet ble resultatet
 


I selskapet til Natasha





Vi hadde ikke alltid like mye å gjøre.. lagde kunst av borddekorasjonen. Det kom en gutt som synes det var skikkelig gøy å prøve å ødelegge kunstverket mitt, og jeg sa til Natasha "er så glad for at han ikke er vertsbroren min". Senere sa moren hans at jeg gjerne kunne flytte inn hos dem... C'est la vie

 

Une nouvelle famille

Forrige uke skrev jeg at ting var mye bedre på skolen, men jeg sa ikke noe om familien. 

Det viser seg at 8 barn lager en del bråk, rot og krangler... huset var trangt og skittent, hagen så ut som en søppeldynge og det var heller ikke bare barna som kranglet. Jeg gikk en uke med vondt i hodet, nakken og skuldrene, før jeg fant ut at jeg ikke kunne bo slik lenger. Det var veldig vanskelig, siden jeg allerede hadde blitt glad i mine søsken, og foreldrene har jo vært veldig hyggelige som åpnet huset sitt for meg. Faren var veldig hjelpsom og snill. Men det var dessverre ikke nok, og selv om jeg ombestemte meg hele tiden, skjønte jeg etterhvert at jeg aldri ville føle meg helt lykkelig der. 

Men samtalen var den verste i mitt liv. De var kjempesjokkerte, selv om jeg hadde virket ganske trist, sliten, og hadde hele tiden vondt i hodet den siste uken. Vertsmor begynte å gråte, og vertsfar så helt sjokkert ut. Jeg ville ikke si noe om at huset er skittent, hvordan de krangler eller deres generelle livsstil, men helelr fokusere på at jeg alltid har vært en person som er følsom på støy, og avhengig av å kunne trekke meg tilbake av og til. Jeg snakket om hvor vanskelig dette var, og at en stor del av meg ikke vil dra, ettersom jeg er blitt glad i dem og kommer til å savne dem. 

Etter samtalen dro jeg tilbake på skolen, og da jeg kom hjem ventet jeg noen timer før områderepresentanten kom. Hun måtte ha en samtale med foreldrene før jeg dro, og alle satt seg ned, og jeg satt meg på enden av bordet. De snakket om meg rett foran meg, og jeg tror de snakket ekstra fort for at jeg ikke skulle forstå. Men jeg forsto det meste, og jeg skjønte frustrasjonen deres. Det verste øyeblikket var når Nathalie spurte meg om jeg ville dra nå, eller vente litt til. Alle snudde seg mot meg, og etter en kort, men forferdelig stillhet sa jeg at jeg ville dra samme kveld. Jeg pakket alle tingene mine, og noen av de minste barna var på rommet mitt mens jeg pakket. Etter en ganske kort og litt pinlig farvel, kjørte jeg til områderepresentanten. Skal bo her sammen med kjæresten hennes til jeg får en ny familie. Så akkurat nå er jeg foreldreløs, og det er ganske stressende, men det føltes som en vekt ble løftet av skuldrene mine når jeg satt i bilen i går kveld.

Det er i hvert fall rent og rolig her, og jeg har et rent og moderne rom med dobbelseng. Men det er noen ulemper rent praktisk. De har ikke en ekstra nøkkel til meg enda, så jeg kan ikke komme hjem de dagene jeg har lange pauser. Jeg må dra hjemmefra 7:30, selv om skole begynner 8:20. Og jeg har ikke sykkel, så jeg må gå hjem, og det tar bortimot en halvtime. Av de 50 minuttene jeg måtte tilbringe på skolen i dag tidlig, satt jeg på et rom som kalles "l'animation" der man visstnok kan oppholde seg mens man har "permenence" (fritime). Som jeg tidligere har sagt, så kan man bare forlate skolen hvis man er "externe-libre". Ellers må man sitte på et rom å gjøre sammen med andre klasser og gjøre lekser. Men man kan visst også skrive seg opp på en liste på "l'animation" og heller sitte der å spille, snakke eller bare slappe av med venner.

Min tre-timers pause i dag var i hvert fall kjempekoselig! Tilbragte den sammen med Natasha, som har bursdag! Vi handlet litt, og spiste på kafe. Veldig glad for å ha henne her, og selv om jeg tror det er bra vi ikke går i samme klasse, liker jeg kjempegodt å ha Euro Section og gym med henne.

Hadde ikke noe å gjøre den siste timen jeg hadde fri, så jeg satt meg på det jeg oppdaget var et ganske fint bibliotek! Lærte at man også kan sitte der under "perm", så det skal jeg begynne å gjøre. Kjeder meg alltid skikkelig når jeg bare sitter uten lekser på et rom, med en vakt som følger med på hva man gjør. Får lov til å bruke kindle'n på biblioteket også, damene der synes det var veldig kult at man kunne lese bøker på en sånn liten ting. 

Gym er overraskende gøy når været er bra. Det er for tiden veldig fint, 25 grader og sol, så det er bare deilig å være ute. MEN det jeg ikke var klar over var at jeg meldte meg på en gym-meny med spydkasting første trimester... får ikke akkurat frem mine sterke sider, men det er det jo egentlig ingenting i gymmen som gjør. Franskmenn er dessuten ikke særlig flinke i gym, så jeg føler meg ikke helt teit. 

Det er i hvert fall deilig å være ute av den andre familien, selv om det er leit hvordan det endte. Det er også litt stress å vente på ny familie, aner ikke hvor de bor eller hvordan det vil bli. Men spennende er det jo også.



Men jeg kommer til å savne disse små tullingene


Og den skjønneste katten jeg har møtt



Det nye, midlertidige rommet mitt

Natasha! 

Det er altså litt mer øde der jeg bor nå

Men huset er veldig fint! 

 

À bientôt ! 


VENNER!

Siterer mamma med tittelen, tatt fra en skype-samtale der hun gratulerte meg med at jeg hdde fått venner, noe som egentlig fikk meg til å føle meg litt teit. Men takk mamma! 

Det har skjedd veldig mye den siste uken, og jeg har det mye bedre på skolen. Jeg gjør litt fremskritt språklig hver dag, og nå har jeg møtt noen kjempehyggelige folk! Det hele startet forrige uke, da Ophélie i klassen min sa at jeg måtte møte venninnen hennes Danielle. Hun kommer fra Filippinene, og flyttet til Frankrike 2 år siden, og kunne bare si "bonjour" og "merci". Nå snakker hun flyende, men hun vet godt hvordan det er for meg. Hun ville at jeg skulle møte venninnene Laurie og Anaelle, så jeg spiste lunsj med dem på onsdag og fredag. De er skikkelig hyggelige, og jeg føler meg aldri utenfor. De går ikke i klassen min da, så jeg føler meg fremdeles litt ensom i klassen. Men folk er mye snillere nå, og det er litt merkelig hvordan ting plutselig endret seg når jeg hadde fått venner. Plutselig begynte folk i klassen å ta mer kontakt. På onsdag kom en fyr i klassen bort til meg og sa at hvis jeg noen gang trengte hjelp til et eller annet, må jeg ikke nøle med å spørre. Fransken min er dessuten mye bedre enn den var første skoledag, og ordboken er ikke lenger min nærmeste venn. Det var nærmest utenkelig å la ordboken ligge igjen hjemme i begynnelsen, om jeg så bare skulle på butikken med familien. Nå klarer jeg å forstå og snakke om de fleste ting, i hvert fall gjøre meg forstått. Men jeg er fremdeles ganske lost. Jeg har mer oversikt når det kommer til de 7 forskjellige bygningene jeg har timer i, men jeg får ikke alltid med meg beskjeder. Kom f.eks til biologitimen på fredag, og ble ganske forvirret når læreren ba alle finne frem de hvite frakkene sine. Vi skulle visst dissekere og studere et griseøye. Heldigvis hadde læreren et par ekstra frakker. Jeg har heller ikke noe imot blod, slim, gørr og den slags ting, så  jeg hjalp noen pinglete jenter med oppgaven, og ble litt bedre kjent med dem. 

Men må gå og gjøre meg klar til gymtimen. Jeg trodde vi skulle ha svømming i gymmen, men ble gledelig overrasket da jeg kom til første time forrige uke, og fikk vite at vi fikk velge mellom tre menyer. Alle tre menyer hadde tre sporter/aktiviteter, en per trimester, og innenfor kategoriene kom det kanskje et par alternativer til. Jeg husker ikke helt innholdet i de to andre, men jeg husker at meny 1 hadde svømming, og meny 3 hadde utholdenhetstrening. Det kommer ikke som noe sjokk for noen som kjenner meg (og da trenger man ikke kjenne meg godt) når jeg forteller at jeg valgte gruppe 2. På menyen var det racket-sport (badminton eller bordtennis), step og ballspill. Fikk ikke med meg hva vi skal begynne med, men da blir det jo spennende å finne ut. Hver dag byr på nye overraskelser når man er utvekslingselev i et fremmedspråklig land. 

 













Den nydelige gaven fra noen av de beste, "Ananasgjengen"



Stikkord:

Independent much?

Fortsetter der jeg avsluttet i går. Da jeg kom hjem fra skolen fredag, hadde jeg litt blanda følelser. Jeg var utrolig glad for at det endelig var noen som tok kontakt med meg, og ikke bare stirret. Samtidig ville jeg bli kjent med noen andre enn bare Fabien, og jeg følte meg fortsatt utenfor, i tillegg til å føle meg som en veldedighetssak. Etter en stund hjemme, så jeg at alle begynte å ta på seg skoene sine, så jeg lurte på om vi skulle dra et sted. Ja, det skulle vi, men det er som regel ikke noen som forteller meg slikt. Jeg føler meg som en liten unge som helt uviten bare følger familien. Litt merkelig egentlig, ettersom jeg trodde året handlet om å bli selvstendig. Jeg har aldri vært mer avhengig av alt og alle som det jeg er nå.

Stedet vi dro til var hos faren til "C", og jeg møtte også søsteren hennes. De var utrolig koselige, og faren hennes sa jeg kunne sykle til ham når som helst. Om jeg trengte hjelp med lekser, eller bare ville ha litt fred og ro. Da vi kjørte tilbake passerte vi huset, og jeg skurte igjen hvor vi skulle. Vi skulle visst til Brest for å handle, og for å hente "A". Da vi endelig kom hjem, spiste vi raskt (en rask middag eller lunsj i Frankrike varer 45-60 minutter) før vi skulle dra til et stort fyrverkerishow i Lesneven. Dette visste jeg faktisk om, men jeg skjønte ikke hvor vi skulle da vi gikk forbi bilen etter showet. Alle barna rundt meg hoppet av glede og ropte "fête foraine, fête foraine!" Jeg resonnerte frem til at det måtte være en slags fest med diverse matretter fra mange forskjellige nasjoner, ettersom "fête" er fest, og jeg hørte noe som liknet det engelske ordet "foreign". Det viste seg at det var helt feil, og at "fête foraine" er fransk for "tivoli". Det var kjempestort, og visstnok et stort arrangement som kommer en gang i året. Det må ha vært flere tusen folk der, og det var kjempemange karuseller, spill, boder og aktiviteter. Men jeg må innrømme at jeg var litt deppa mens vi var der. Jeg gikk rundt med familien, og leide to små barn, mens vi stresset for å få tatt et par karuseller før vi måtte dra hjem. Jeg var omringet av masse vennegjenger, og jeg kjente igjen noen fra klassen min. "V" og "S" tok en karusell, og "A", "E" og jeg tok en annen. Etter det var klokken nærmere midnatt, og de yngste begynte å bli skikkelig slitne. Barna er egentlig utrolig snille, og oppfører seg nesten alltid bra. Når vi skulle dra, så jeg at "R" og "J-G" var skikkelig lei seg for at de ikke fikk tatt en karusell, men de sa ingenting. Noe av det tristeste jeg vet om, er triste små barn, men særlig når de ikke uttrykker det. "J-G" bare sto der med tårefylte øyne som ingen la merke til, fordi det er så utrolig mange barn. Jeg hadde så lyst til å snakke med ham, men da jeg gikk gjennom det jeg ville si, manglet jeg for mange ord i mitt vokabular.

Lørdag var det et stort årlig arrangement som het "Pardon du Folgoët" i byen. Jeg hadde hørt om dette, men visste ikke egentlig hva det var. Familien kjørte et godt stykke utenfor byen, men vi kom endelig fram til en liten kirke der vi parkerte. Jeg trodde hele familien skulle ut av bilen for å være med, men det var visst bare meg og "E" som skulle delta i hva det enn var. Det viste seg å være en 10 kilometer lang vandring for gudfryktig ungdom. Da alle gikk inn var jeg nok en gang alene, og det siste jeg ville var å gå venneløs 10 kilometer tilbake til Le Folgoët. Imens en dame snakket om et eller annet til folkemengden, prøvde jeg å tenke på alle forskjellige unnskyldninger jeg kunne bruke for å slippe turen, og reise hjem. I det damen var ferdig, og jeg bestemte meg for å bruke den klassiske 'vondt i magen' unnskyldningen, er det en jente som prikker meg på skulderen og sier "Salut !" Det var en jente fra skolen min, og hun lurte på om jeg ville gå sammen med henne og en venninne. Jeg svarte "oui !" kanskje litt for fort, og hun begynte å le litt. Det var en kjempekoselig gåtur, og de stilte masse spørsmål om meg og hvordan det er i Norge. Gruppen stoppet et par steder på veien, og plutselig dukket det opp en biskop og en kardinal og erkebiskop av Paris som hilste på oss. Det var nok en dag hvor jeg bare fulgte strømmen og ante ikke hvilken retning den gikk. Men jeg er i hvert fal kjempeglad for at jeg ikke dro hjem, ellers hadde jeg ikke møtt Agnès (som går i première S3) og Charlotte (Terminale L)

Søndag sov jeg i 12 timer, og høydepunktet den dagen for meg var da vi dro innom tivoliet for at "R" og "J-G" skulle få velge en karusell også, og det var herlig å se hvor gøy de hadde det. Vi var også tilstede for en slags parade for Pardon du Folgoët-arrangementet.

Mandag var det skole igjen, og jeg bestemte meg her for og skrive meg opp som externe libre for mandag og tirsdag. Både for å slippe å sette på et rom 4 timer sammenlagt bare for å gjøre lekser og også fordi det var så slitsomt å anstrenge meg hele tiden for å forstå. Jeg har begynt å få vondt i nakken og skuldrene, anspent i muskler og vondt i hodet. Det er et par inntrykk som endret seg siden første skoledag. Synes for eksemper ikke alle de "4 hyggelige jentene" jeg skrev om forrige uke var så hyggelige. De er ekstremt lite inkluderende, og jeg gidder ikke engang å prøve å ta kontakt med dem lenger. Mandag første fant jeg fram til klasseromemt på tide, og det var en ledig plass ved siden av en jente jeg ikke husker hva heter, men jeg husker henne som Jennifer Lawrence. Jeg skulle sitte ved siden av henne, men i det jeg skulle sette meg sa hun "C'est Victoria qui vient" som direkte oversatt betyr "Det er Victoria som kommer". Jeg stirret litt dumt på henne, og var litt såret og mildt sjokkert over hvor upopulær jeg plutselig følte meg. Det går noen sekunder før hun avbryter min tankerekke med "Excusez-moi" og jeg viste ikke om jeg helst ville bli usynlig eller vekke crazy cat-fight instinkter og klaske til ansiktet hennes. Jeg gjorde ingen av delene. Jeg gikk til bakerste rad og satt alene.

Dro hjem etter dobbelttimen og var der i tre timer før jeg dro tilbake til skolen. Da jeg kom tilbake hadde jeg to timer før jeg fikk dra hjem tidlig, siden er ikke tar et ekstra språk. Den første timen var et valgfritt fag som heter Euro Section, som er matematiskk på engelsk. Endelig et fag sammen med Natasha, og vi satt og snakket sammen i timen. Læreren er veldig ung, og det er egentlig utrolig lett fag. Han er veldig snill, og prøver å være "kul" med elevene, til et punkt der det egentlig bare ble litt kleint. Han sa for eksempel midt i timen at det var den andre gangen han hadde denne klassen, men at den andre gangen alltid er bedre. Så sa han "That's what she said" men jeg var den eneste som reagerte, for franskmenn klarer så vidt å introdusere seg selv på engelsk. Tror det kommer til å bli et interessant fag.

Da jeg kom hjem var det ingen hjemme, og jeg bestemte meg for at jeg ville dra til Leclerc, som er en stor butikkjede og har hypermarked her i Le Folgoët. Jeg bare gikk rundt i butikken i over en time, og satte enorm pris på å kunne vandre rundt, være helt anonym og kunne kikke hvor jeg ville uten å bare måtte følge etter familien. Jeg kjøpte noen ting til skolen, et par praktiske ting til rommet og andre ting til rommet for å føle meg litt mer hjemme. Hadde aldri trodd jeg kunne ha det så fint alene på et hypermarked. 

 

Må prioritere søvnen min resten av natten. Heldigvis er jeg ferdig 11:20 i morgen.


f
Feu d'artifice! (fyrverkeri) 


Fête Foraine

Et par bilder fra gåturen vår på lørdag

Skikkelig freia-kuer her



Kirken i byen min

Mine to venner fra turen



De har bunadliknende drakter som de bruker til blant annet "Pardon du Folgoët". Tatt søndag


Katten går inn i burene til kaninene og koser med dem 

Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske, men denne katten er unntaket


"J-G" og "R" fikk endelig også tatt en karusell




Stikkord:

Det skal ikke mye til...

Da har det allerede gått seks dager siden forrige innlegg, og en del har skjedd siden sist. Her kommer nok et langt og ærlig innlegg om den siste uken.

Gråt ikke like mye etter andre skoledag, kanskje fordi jeg var ferdig 11h20, og ikke ville spise på skolen. Jeg har bestemt meg for at jeg bare vil spise på skolen 2 dager uken, i hvert falll første trimester. I begynnelsen gruet jeg meg til friminuttene. Etter skolen torsdag, gikk alle raskt ut av klasserommet uten å engang si hade. Jeg prøvde å finne noen toaletter, fordi jeg ville låse meg selv inne et sted. Når jeg endelig fant dem kjente jeg tårene komme, men i det jeg åpnet døren, hørte jeg "Fiona!". Det var en del støy rundt meg, og jeg tenkte jeg bare hadde hørt det. Jeg klarte ikke å komme på noen på skolen som var klar over min eksistens, så jeg gadd ikke engang å snu meg. Men plutselig drar noen i skulderen min, så jeg ikke kan annet enn å snu meg. "Fiona!" roper Natasha, utvekslingseleven fra Taiwan. "I need a hug", sier hun og det går cirka et sekund før jeg har klemmer henne så hardt at franske folk rundt oss stirrer litt, men det brydde jeg meg fint lite om. De klemmer aldri her, men gir bare bisous, og jeg hadde heller aldri trengt en klem mer enn da. Jeg tror nesten ikke jeg hadde vært mer glad for å se noen før. Hun hadde hatt mange av de samme opplevelsene. Hun visste hvordan jeg hadde det, og det var ingenting jeg trengte mer på det tidspunktet.

Fredag hatet jeg klassen min. Vi hadde dobbeltime fysikk og kjemi (der jeg ikke skjønte en dritt, det hadde et eller annet å gjøre med øyet), før vi skulle ha en dobbeltime med biologi. Når bjellen ringte, gikk alle ut av klasserommet. Ingen ventet på meg. Ingen hilste. Ingen sendte et blikk i min retning. Jeg ventet i klasserommet til alle hadde gått, siden jeg ikke ville at noen skulle se meg vandre av gårde alene. Vi har ikke samme klasserom hver uke i naturfag, og noen ganger fysikk og kjemi, og jeg tror det er fordi vi noen ganger bruker "laboratoire". Det henges derfor opp lister i gangene, men jeg fant ikke Première S1 på listen. Prøvde å spørre noen lærere jeg møtte i gangen, og forsto jeg det rett, var læreren fraværende ettersom han var på en klassetur. Klassen min skulle derfor ha "perm", og jeg måtte sjekke en annen liste i en annen bygning for å finne ut hvor klassen min skulle være. Ingen hadde sagt noe til meg, og jeg holdt på å begynne å gråte foran disse to lærerne som prøvde å snakke så jeg forsto. Jeg tror de skjønte det, og han ene spurte om han skulle følge meg til listen. Jeg sa først ja, men ombestemte meg når vi hadde kommet til enden av gangen, fordi jeg ikke ville at alle skulle se at den patetiske utvekslingseleven nok en gang trengte hjelp. Jeg prøvde å finne listen selv, men da jeg fant den, var ikke klassen vår på listen. Jeg var så lei at jeg nok en gang bare ville gråte. Har aldri vært så emosjonelt ustabil som her. Skulle til å gå til resepsjonen, og begynte å vurdere å bare sette meg et sted og vente til dobbeltimen var ferdig. Plutselig ser jeg noen jenter fra klassen, og blir kjempeglad for at jeg ikke nok en gang må komme sent til tilmen fordi jeg ikke skjønner hvor jeg skal. Det var tydeligvis en feil, og klassen vår ble ikke skrevet opp på "perm" listen. Når man har fritime her, så har man ikke egentlig fri. Man må sitte i en sal sammen med klassen, og gjøre lekser. Unntaket er hvis man er "Externe Libre", som betyr at man kan dra hjem eller utenfor skolens område. I Frankrike har man 90 - 120 minutter spisepause, og det er noen som dra hjem for å spise, og disse er externe libre. Men de fleste spiser på skolen, er er det som kalles demi-pensionnaire. Måltidet koster 5 euro hver dag, og ender derfor opp med å koste mye mer enn skoleplassen. Jeg skrev meg opp som externe libre mandag, tirsdag og torsdag. Mandag har klassen dobbeltime med TPE, som jeg ikke må ha, og jeg får derfor tre klokketimer fritid hvis jeg drar hjem. Tirsdag har klassen fritime før lunsj, og etter lunsj er det Arts Plastiques. Arts Plastiques er ikke obligatorisk, så de fleste gidder ikke å ta det. Jeg vil heller ha tre timer fri før jeg må komme tilbake 14:30 for EPS (Gym). Torsdag slipper jeg alle timene etter 11:20, ettersom det er fremmedspråk, artsplastiques og DS (et merkelig fag jeg ikke skjønner hva er). Spiser hjemme for å få mer fritid (som er litt mer stille enn fritid sammen med 8 søsken), og i tillegg for å spare penger. Jeg sparer 3000-4000 kroner ved å spise hjemme de tre dagene. Jeg har dessuten hatt litt angst når det gjelder spisepausen, og jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle mene pauser var for lange. Jeg gjør det motsatte av det alle organisasjoner anbefaler ved å dra hjem, men det er så slitsomt å prøve å bli venner med folk jeg ikke skjønner hva sier, og som ikke ser ut til å bry seg om at jeg er der. 

Jentene jeg fant utenfor resepsjon- og kontorbygget stirret rett på meg uten å si hei. De gikk rett forbi meg for å finne ut hvor klassen skal være. Jeg ville ikke miste dem igjen, så jeg fulgte etter dem. Vi møter resten av klassen på veien, og finner til slutt kontaktlæreren vår som ordner et rom til oss. Jeg har aldri følt meg så ensom som da vi ventet på lærer utenfor klasserommet vi hadde blitt tildelt. Jeg sto mellom to vennegjenger, lent opp mot en vegg, ryggene deres mot meg. I klasserommet fikk vi engelsklæreren vår Madame Cheminant. Hun så at jeg satt alene bakerst i klasserommet, og i stedet for å gi meg et medlindende blikk som noen lærere gjør, virket hun litt sint. Hun ropte plutselig ut: "Er det noen som kan passe på Fiona? Hun trenger hjelp til å komme seg til de forskjellige klasserommene, og hun trenger en som kan passe på henne i begynnelsen" De neste sekundene var grusomme. Ingen svarte. Sekunder virket som minutter, før en gutt ropte "Jeg kan!" og satt seg ved siden av meg. Han var også ny på skolen, fordi han har bodd på Martinique de siste tre årene. Han hadde allerede fått seg noen venner, men jeg tror han syntes synd på meg. Han er veldig hyggelig, og vi spiste lunsj sammen, og har sittet sammen i de fleste timene siden det. 

De enkleste ting kan skyve meg over ende, men det skal heller ikke mye til for å få meg tilbake. En enkel venneforespørsel på facebook (som jeg ikke har fått), en som ville vente på meg etter timen, snakke med meg, stille meg et spørmål om Norge eller i det hele tatt smile til meg. Er så glad for at Natasha også går på skolen. Jeg er så takknemlig for samtalene der jeg faktisk bare kan snakke uten å måtte tenke over hvert ord, hvordan jeg bøyer det, hvilket kjønn det er og det å slippe å måtte bruke ordboken. Vi klarer også å le om de forferdelige opplevelsene. Vi tuller for eksempel om hvordan vi ikke trenger å stresse med telefon og fransk simkort, vi har jo ikke noen venner å ringe uansett. Eller "Hva skal du i helgen?" "Kanskje finne på noe med noen venner?" "Hahaha, men vi har jo ingen venner!" "Haha, sant det!". 

Må virkelig sove nå, men skriver ferdig i morgen.

Her er en kort bilderserie av "R" og den stakkars, stakkars katten Tigrou.









 

Stikkord:
Les mer i arkivet » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014
fionamaeve

fionamaeve

18, Tønsberg

Jeg heter Fiona, og skal på utveksling til Frankrike skoleåret 13/14. Reiser med Aspect, og skal bo i Bretagne.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits